Mediehuset VG fortsetter den digitale veksten og passerte i 2018 for første gang mer enn én milliard kroner i digitale inntekter.

Avisens totale drifstinntekter endte på 1,839 milliarder kroner, opp fra 1,746 milliarder kroner i 2017, men for første gang er de digitale inntektene større enn inntektene fra papiravisen.

Inntektene fra papiravisen endte på 824 millioner kroner, sammenlignet med 882 millioner kroner året før, og står dermed for 45 prosent av den totale omsetningen mot 51 prosent i 2017.

Ifølge selskapets kvartalsrapport er veksten drevet av både økning i annonseinntekter og digitale abonnement.

Abonnementstjenesten VG Pluss har vokst til 175.000 digitale abonnenter.

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger endte på 331 millioner kroner, på linje med fjorårets resultat på 339 millioner kroner.

VGTV som lenge har vært et pengesluk for avisen gikk i 2018 omtrent i null. Samtidig vokser VG på flere flater:

  • VG hadde i snitt 24 millioner sidevisninger daglig i snitt, opp 20 prosent fra 2017.
  • VGs utgave på Snapchat når over 400.000 personer hver eneste dag, og over 1,2 millioner hver uke.
  • VGTV hadde et snitt på 436.000 daglige unike brukere, en oppgang på syv prosent sammenlignet med året før.

Trekker frem journalistikken

Ansvarlig redaktør Gard Steiro forteller at de lenge har hatt et mål om å passere én milliard kroner i digitale inntekter.

– Det har vært et langsiktig mål som vi klarte før vi trodde. Men jeg er også veldig fornøyd med journalistikken for 2018. Samme uke som resultatene kom, ble også granskningsrapporten fra Tolga-saken offentliggjort.

De siste månedene har flere etater gransket Tolga kommune etter at VG avslørte at tre brødre ble rapportert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune og fikk vergemål mot sin vilje.

Rapporten mot kommunen var knusende, og konkluderte blant annet med at de hadde fått syv millioner kroner feilaktig i offentlige tilskudd.

– Det var vår beste og viktigste sak i fjor, sier Steiro.

Selv om de digitale inntektene nå er størst, vil ikke den ansvarlige redaktøren gi noen spådom på hvor lenge papiravisen overlever.

– Målet vårt er at den skal leve så lenge som mulig. Det er fortsatt mange nordmenn som ønsker å lese den, og den er fortsatt lønnsom. Når det gjelder papiravisenes fremtid er økonomien så sammenvevd at det ikke er sikkert det er opp til VG hvor lenge den lever.

Sterkt Schibsted-resultat

VG-eieren Schibsted hadde et sterkt fjerde kvartal i 2018 med et driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) på 897 millioner kroner i fjerde kvartal 2018. Mediekonsernet slo dermed analytikernes forventninger.

– Etter å ha startet i Schibsted i begynnelsen av desember 2018, er jeg glad og stolt over å presentere sterke kvartalsresultater, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund i en melding.

På forhånd var det var ventet en ebitda på 850 millioner kroner, sammenlignet med 695 millioner kroner i samme periode året før.

Det fremgår av estimater Infront Data har hentet inn for TDN Direkt blant åtte analytikere.

Resultat før skatt var ventet til 666 millioner kroner, mot 414 millioner kroner i samme periode året før. Men resultatet ble kraftig avspist etter nedskrivninger i Chile og Sverige, og endte dermed på 47 millioner kroner.

Selskapet endte derfor med et tap på 199 millioner kroner i fjerde kvartal.

Omsetningen endte på 4,74 milliarder kroner, omtrent som ventet. Det var en oppgang sammenlignet med omsetningen på 4.455 millioner kroner i fjerde kvartal 2017.

Kristin Skogen Lund slutter som NHO-sjef og begynner i Schibsted.
Kristin Skogen Lund slutter som NHO-sjef og begynner i Schibsted. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

For helåret 2018, 2019 og 2020 har analytikerne i snitt ventet ebitda på henholdsvis 3.220, 3.949 og 4.628 millioner kroner.

Foreløpig inntreffer disse analysene med ebitda for 2018 på 3.286 millioner kroner.

Deltagere i utarbeidelsen av estimatene var Arctic Securities, Barclays Capital, Citi Investment Research, Deutsche Bank, DNB Markets, Goldman Sachs & Co, Pareto Securities og Sparebank 1 Markets.

Resultatene steg i både hos rubrikkannonsene og publikasjonene, mens Schibsted Vekst hadde en nedgang i ebitda for fjerde kvartal fra 102 millioner kroner til 88 millioner kroner.

Det skyldes en lavere fart i veksten til Lendo, men til gjengjeld har Prisjakt hatt en stor vekst. Nettstedet for prissammenligning av varer hadde en omsetning på 308 millioner kroner i 2018. Det betyr en vekst på 18 prosent, og 31 prosent i driftsmargin.

Skal splittes

Schibsteds styre vedtok i september 2018 å splitte virksomheten i to deler.

Den internasjonale rubrikkvirksomheten skilles ut og børsnoteres som selvstendig selskap under det foreløpige navnet Marketplaces International (MPI).

35 prosent av aksjene i MPI bli delt ut til Schibsteds nåværende aksjonærer.

De resterende 65 prosent av MPI-aksjene vil morselskapet Schibsted ASA beholde, men med en intensjon om å selge aksjer tilsvarende fem prosent dersom markedsforholdene tillater det.

Endelig beslutning om splitt skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling i Schibsted 25. februar. Børsnotering av MPI er planlagt til 10. april.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

- Det har ikke jeg fått med meg!
DN serverte børsverdi-nyhet til avtroppende NHO-sjef Kristin Skogen Lund
02:23 Min
Publisert: