En ny kampanje rulles ut i videregående skoler. Alle landets medieorganisasjoner står bak. Målet er at unge i alderen 15 til 19 år skal bli bedre og mer kritiske mediebrukere. Kampanjen heter: «Hvor har du det fra?»
«Utsagnet «hvor har du det fra» er den umiddelbare responsen på rykter, fortellinger om noe oppsiktsvekkende, om noe nytt», står det i kampanjens brosjyre.
Elevene skal lære om kildekritikk og viktigheten av journalistikk. Nå har de fått et konkret eksempel de kan diskutere.
«Imidlertid kan gode, men ubekreftede rykter fortelle at «kinesiske interesser» har leid inn First House til kampanjen mot Thorbjørn Jagland og Nobelkomiteen», skrev Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten og styreleder i Norsk redaktørforening i en kommentar igår.
Bakgrunnen var First House-rådgiver og tidligere FN-ambassadør Morten Wetlands Prøv en internasjonal Nobelkomité . Der fortalte Wetland om reaksjonen han og hans kollega den norske USA-ambassadøren fikk da det ble kjent at fredsprisen gikk til USAs president Barack Obama. Wetland argumenterte for at komiteen bør få et internasjonalt innslag.
Stanghelle hadde en spennende anklage å lansere, men ingen bekreftelse på om den stemmer. Han la derfor inn sine små forbehold. «På svertetokt for kineserne?» var tittelen. «Er det kineserne som betaler regningen?» sto det i ingressen. Fiffig, men konspirasjonsteorier blir ikke god journalistikk selv om de blir forsøkt pakket inn i spørsmålstegn.
Svaret på spørsmålene Stanghelle stilte sine lesere, men ikke hadde stilt First House før han satte antydningen på trykk, kom fra First House tidlig onsdag formiddag. First House nekter for Kina-oppdrag . Men dementiet er videre enn som så: «Vi har ikke oppdrag som beskrevet i Stanghelles artikkel.»
Gode rykter suser innom alle redaksjoner. Ofte blir de sjekket. Som regel blir de sjekket ihjel og aldri publisert. Men plutselig kaster en journalistisk klippe som Stanghelle alle journalistetiske hemninger. Det er overraskende.
En forklaring kan være hans sterke engasjement de siste ukene knyttet til at regjeringen og stortingspresidenten ikke ville ta imot Dalai Lama. Stanghelle mener det i den saken bare var ett riktig svar, og han har avvist andre synspunkter med moralsk indignasjon og fordømmelse. Alle nyanser eller tilløp til debatt om Nobelkomiteen blir mistenkelige tilløp til knefall for kineserne.
En annen forklaring er den dype skepsisen – for ikke å si forakten – som ligger i store deler av mediebransjen til pr-bransjen generelt og First House spesielt. Pr-folk er i mediefolks øyne per definisjon umoralske (de selger sine nettverk), tvilsomme (de vrir på sannheten), grådige (de tar 3000 kroner timen) og en trusel mot demokrati (de har hemmelige kundelister).
Det er all grunn til å være kritisk til pr-bransjen, ikke minst til om den gjennom sin mytebygging om egen innflytelse og hvor ille det vil gå hvis en næringslivstopp snakker med en journalist uten å bruke tusenvis av kroner på medietrening først. Det er grunn til å spørre om bransjen fisker mer penger ut av kommuner og næringsliv enn den strengt tatt burde. Og den manglende åpenheten er et opplagt problem.
Det er også naturlig at Wetland får spørsmål om hvilke motiver han har når han går ut som han gjør. Han burde fått spørsmålet her i DN da vi skrev om innlegget sist uke.
Men den som slynger ut sterke beskyldninger mot andre om at de er på svertetokt, bør helst ikke være på svertetokt selv. Likevel er det slik Stanghelles artikkel fremstår. Stanghelle serverer en konspirasjonsteori, sine fordommer mot pr-bransjen og et ubekreftet rykte. Det er naturlig å stille det spørsmålet norske medieorganisasjoner vil at ungdom skal bruke mer:
Hvor har du det fra?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.