Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Denne uken er det Høyre som har landsmøte. Kanskje kan vi håpe på mer rettslig orientert regjeringshjelp her? Skriver Hege Skjeie. Her fra Erna Solbergs åpningstale igår. Foto: Thomas Haugersveen
Denne uken er det Høyre som har landsmøte. Kanskje kan vi håpe på mer rettslig orientert regjeringshjelp her? Skriver Hege Skjeie. Her fra Erna Solbergs åpningstale igår. Foto: Thomas Haugersveen les mer

Med egne ord

Politikk og rettsvern

Hvorfor skal rettsvernet være dårligere ved seksuell trakassering enn ved annen trakassering?

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

#jeg har opplevd er en emneknagg på sosiale medier der folk forteller om seksuell trakassering. Den har satt en ny dagsorden for likestillingsdebatten. Nå handler det ikke om pappaperm, men om hva jenter som vokser opp i likestillingslandet må tåle.

Engasjementet er voldsomt, og spennet er stort. Noe er vås. Og mange beskrevne krenkelser er grove.

Så har Aftenposten satt rettsvernet i voldtektssaker under debatt. Emneknaggen her heter #bare1avhundre. Den viser til et regnestykke avisen har gjort, om avstanden mellom anslag over voldtekt og voldtektsforsøk og fellende dommer. Trakassering er gjerne – men langt fra bare – verbal. Voldtekt er traumatiske fysiske overgrep. Men begge former for krenkelser burde aktivere politikk. Det går en linje mellom dem som heter rettsvernet. Det kunne vært langt bedre enn det faktisk er. Men det krever politikk.

Riksadvokaten er mer enn bekymret for rettsvernet i voldtektssaker. Han er nedstemt, og peker på vedvarende svakheter i alle ledd fra anmeldelse til etterforskning til dom. Det er en fallitterklæring for samfunnet. Ett av hovedproblemene, sier Tor–Aksel Busch, er at gutter, ofte flere sammen, utnytter jenter som ikke er istand til å gjøre motstand. De fleste voldtektsofre kjenner overgriperen; de fleste er unge og de fleste lar være å anmelde voldtekt.

Sporsikring og skadedokumentasjon skjer gjerne ved overgrepsmottak – som vi i dag har i alle landets fylker. Men ikke alle har tilstrekkelig ekspertise, og langt fra alle kan tilby nødvendig helsehjelp til voldtektsofre over tid. Lavterskeltilbudet, som det også kalles, varierer for mye.

Ekspertise på feltet har lenge anbefalt å lovfeste lavterskelen. Det er ganske enkelt for å sikre volds- og voldtektsofre mer likeverdig hjelp. Selv om nøden er stor og behovet klart, har vi ikke sett noen slik lovfesting.

«Ikke en rettsstat verdig», heter det i Aftenpostens oppslag om voldtektsvernet. Svakhetene får tidvis stor politisk oppmerksomhet. Vernet mot seksuell trakassering er, på sin måte, heller ikke særlig verdig. Men trakasseringsvernet er – som hovedregel – gjenstand for politiske skuldertrekk. Vernet er gitt i likestillingsloven. Likestillingsloven håndheves av likestillingsombud og nevnd. Det er fordi Stortinget har ment at et lavterskeltilbud er veldig viktig i diskrimineringssaker.

Vernet mot seksuell trakassering skal ombudet likevel ikke håndheve. Det er ganske underlig, siden ombudet har myndighet til å håndheve andre former for trakassering. Men seksuell trakassering får de rammede eventuelt bare ta til domstolene selv. Det skjer også veldig sjelden.

Sist uke tok den nye partisekretæren i Arbeiderpartiet opp emneknaggen om seksuell trakassering i landsmøtetalen sin. Her lovet hun ganske enkelt at «ingen i Norge skal måtte møte sånt alene». Hun kan da be partiet sitt om å begynne med loven – som Arbeiderpartiet ganske nylig avviste å gjøre noe med.

Da likestillingsloven ble revidert i 2013, diskuterte regjeringspartiene blant annet et forslag fra sitt eget regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalg om å gi ombudet myndighet til å håndheve seksuell trakassering. Siden jeg ledet dette utvalget vet jeg også at regjeringen vendte tommelen ned. Hvorfor vites derimot ikke. Proposisjonen viser til generelle rettssikkerhetshensyn; «siden slike saker ofte innebærer store bevismessige utfordringer». Slik er det gjerne med trakassering, punktum, og maktens veier er dermed uransakelige.

Denne uken er det Høyre som har landsmøte. Kanskje kan vi håpe på mer rettslig orientert regjeringshjelp her?

Trakassering og vold er et av de viktigste problemområdene, har likestillingsminister Solveig Horne sagt mange ganger nå. Statsministeren fronter arbeid mot mobbing og hatprat. Statssekretæren ved Statsministerens kontor, Julie Brodtkorb, har skrevet en bok om blå feminisme der arbeid mot seksualisert vold er en hovedsak. Hun skriver til og med: «Å prioritere ressurser til overgrepsmottak er en av de viktigste kvinnepolitiske sakene vi har».

La oss se hva dette landsmøtet sier. Uansett kan Høyre heldigvis bare handle her. Siden de altså er i regjering.

Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Les hele avisen

Meninger Likestilling Med egne ord
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.