Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Terroraksjonen i Paris

De fornærmedes forsvarer

Mange har fått nytt syn på karikaturer. Men hva med Jonas Gahr Støre?

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Etter drapene på 12 mennesker i Charlie Hebdo, har andre aviser og tusenvis av mennesker i sosiale medier erklært sin solidaritet med satirebladet. «Je suis Charlie» – «Jeg er Charlie» – har vært støtte­erklæringen.

Fra Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre kommer et annet budskap. Han vil i intervjuet med DN ikke si at det er viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi. Skal Støre tas på ordet, er budskapet overraskende. Og timingen sjokkerende.

De 12 menneskene ble mest sannsynlig drept fordi de har drevet harselas med profeten Muhammed. De har drevet med satire. Mange blir krenket av det og kaller det blasfemi. Bladet har utvilsomt drevet med religionskritikk. Men vel så mye har det vært kritikk av hvordan ekstremister misbruker religionen.

Støre sier at det er riktig å stå opp for ytringsfriheten, men at det ikke er et ideal å ytre seg på en måte som krenker.

Han formulerer seg på vei på samme tvetydige vis som da han var utenriksminister i 2006 og det stormet rundt Magazinets publisering av Muhammed- karikaturene fra Jyllands-Posten. Den gang skapte hans håndtering tvil om hva slags forsvarer han egentlig er av ytringsfriheten.

Det samme gjør han med sine uttalelser nå. Støres uttalelser kan tolkes som at han setter hensynet til religiøse følelser over hensynet til frie ytringer. Et drøyt døgn etter drapene i Paris ville det vært mer på sin plass å understreke viktigheten av å kunne bedrive religionskritikk enn verdien av ikke å tråkke noen på tærne.

Jonas Gahr Støre leder for Arbeiderpartiet om terroren og sine egne utsagn fra 2006. Foto: Øyvind Elvsborg
Mens Støre snakker omtrent som i 2006, er tonen ellers i debatten blitt gradvis endret, blant annet i SV. I 2006 var partiet med på Støres unnskyldende linje. Etter attentatforsøket mot den danske tegneren Kurt Westergaard i 2010 oppfordret SVs nestleder Bård Vegar Solhjell og stortingsrepresentant Heikki Holmås norske medier om å trykke de omstridte karikaturene når de var journalistisk grunn for det.

Den gang ville Høyre-leder Erna Solberg ikke ha noen mening om hvorvidt det var riktig å trykke tegningene. Onsdag gikk hun som statsminister langt i nærmest å oppfordre norske medier til gjøre det.

Det gjorde VG, Dagbladet og Aftenposten igår, i likhet med mange europeiske aviser. For også i redaksjonene er det skjedd en endring. Behovet for å forsvare retten til frie ytringer føles mer presserende.

Isolert sett har Støre rett i at det ikke er et ideal å ytre seg på en måte som krenker. DN vil for eksempel forsvare retten til å bruke ordet «neger». Men det skal svært mye til for at vi setter det på trykk fordi det er et nedlatende og rasistisk ord. Alle redaksjoner gjør slike vurderinger. Det er slik ytringsfriheten forvaltes.

Støres uttalelse er noe annet. Noen vil alltid kalle kritikk eller harselas med religion, religiøs praksis, religiøse autoriteter og religiøs fanatisme for gudsbespottelse, altså blasfemi. Men det er ikke de krenkede som kan få avgjøre ytringsfrihetens grenser. Støre går – som i 2006 – farlig langt i å la dem gjøre nettopp det. Han ender som en talsmann for at det bør være en unntakssone der ytringsfriheten ikke helt bør praktiseres.

Il n’est pas Charlie. Han er ikke Charlie.

Les hele avisen

Kommentarer Medier Politikk Kommentar Jonas Gahr Støre Terroraksjonen i Paris
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.