Jeg er i min beste alder. Stor og sterk er jeg. I god form. og jeg spør meg; hva har jeg bygd?Fra romanen «L» av Erlend Loe.
Ifølge FNs lykkerapport 2013 får Erna Solberg og kompani i oppdrag å lede verdens nest lykkeligste folkeferd. Det er ikke sikkert hun skal lene seg tilbake av den grunn. Nå begynner nemlig psykologer å få øynene opp for at mening kan være et vel så viktig mål. Og mening handler i stor grad om at noe eller noen utenfor deg selv har behov for ditt bidrag. At det er noe vits for andre i at du står opp om morgenen.
Siden 1980-tallet har fagfeltet positiv psykologi hatt en bratt vekstkurve. I stedet for å grave i en endeløs og mørk fortid ble målet å dyrke mulighetene og de positive tankene. Trenden har gjort betydelige innhugg i alt fra terapirom og lederutviklingskurs til selvhjelpslitteratur.
Nå kommer reaksjonen, og det fra fagfolkene selv. Jakten på kortsiktig lykke kan ha fortrengt betydningen av å finne langsiktig mening. Siste nummer av «Journal of Positive Psychology» er viet temaet.
I en av artiklene tar fire forskere for seg forskjellene mellom et lykkelig liv og et meningsfullt liv. De to overlapper i betydelig grad. Det vil si at opplevelse av mening i mange tilfeller fører til lykke. Likevel er det helt mulig å leve et meningsfullt, men ulykkelig liv. Og vice versa: det finnes de som lever lykkelige liv uten særlig mening.
Forfatterne definerer lykke som subjektivt velvære, det vil si overvekt av positive følelser her og nå. I sin enkle form er lykke derfor knyttet til naturlige behov. Den handler om å få det man vil ha og trenger fra omgivelsene. Meningsfullhet er i større grad kulturelt betinget og er knyttet til hvorvidt man opplever at livet har en retning og en dypere mening. Dette henger sammen med opplevelsen av å selv bidra til verden, fremfor å få.
Om livet er lett eller vanskelig, om man er frisk eller syk, om man føler velvære eller ikke, er alle faktorer som definerer graden av lykkefølelse. De er imidlertid irrelevante for opplevelsen av å leve et meningsfylt liv.
Jo mer deltagerne i spørreundersøkelsen oppga at de tenkte på fortiden eller fremtiden, jo mer meningsfulle liv syntes de at de hadde. Og jo mindre lykkelige var de.
Det samme gjaldt stress, krangling og bekymringer. Mens alenetid som trening, samvær med venner og tv-titting gjør foreldre lykkeligere, reduserer samvær med barna og øvrig nær familie lykkenivået. Når folk likevel prioriterer å få barn og være mye sammen med dem, tyder det på at mening er viktigere enn lykke.
Det samme gjelder når vi går løs på krevende oppgaver. Det kan koste blod svette og drastisk nedsatt lykkefølelse, samtidig som det gir dyp mening.
Det kan koste blod svette og drastisk nedsatt lykkefølelse, samtidig som det gir dyp mening.
«Stå-opp-om-morgenen»-tilhengerne kan gjerne få blod på tann. For slike gutter det vil gamle Norge ha. Slike som ikke bare vil bli mette og glade, men som takler stress og motgang og gjerne vil yte en skjerv. Eller vil gamle Norge det? Alle opplever det åpenbart ikke sånn.
Frafallet i videregående skole er skyhøyt, særlig innenfor yrkesfag. Bedrifter og kommuner ansetter fiks ferdig utdannede arbeidsinnvandrere fremfor å opprette lærlingplasser. Generelt krever arbeidsmarkedet i kunnskapssamfunnet Norge en stadig høyere utdannet og mer spesialisert arbeidskraft. Det er i praksis liten plass til de som ikke makter å yte hundre prosent. Mange faller utenfor.
Blant unge øker diagnosen lettere psykiske lidelser. Den nye meningsforskningen understreker hvor viktig det er at utenforskapet ikke blir permanent.
Eva Grinde er kommentator i Dagens Næringsliv.
Les mer på DN.no i dag:
Sammenligner milliardhandel med kjøp av bil
Slakter analyseselskapet han selv etablerte
Kraftsjokket
(Kommentar)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.