Varer fra utlandet har blitt den største kilden til utslipp av flere helse- og miljøfarlige stoffer. Men miljømyndighetene mangler oversikt over omfanget.

I en ny rapport fra Miljødirektoratet, som publiseres mandag, blir utenlandske varer pekt på som et av de største hindrene for å kunne stanse utslippene av flere av de farligste miljøgiftene.

– Produsentene oppgir som regel ikke hvilke stoffer varen inneholder, noe som gjør dem vanskelige å overvåke. Det er en av hovedutfordringene for å nå 2020-målene, sier Pia Sørensen, som er en av forfatterne av rapporten.

Norge har som mål å redusere eller stanse helt utslippene av de farligste kjemikaliene innen 2020. Miljødirektoratet har i dag en liste på 33 stoffer og stoffgrupper som utgjør en alvorlig trussel mot miljøet. Flere av stoffene finnes i produkter som omsettes i store mengder i Norge.

Oppgir ikke miljøgifter

Ifølge rapporten har norske myndigheter relativt god kontroll og oversikt over utslipp fra norske produsenter og produkter. Men utenlandske produkter, særlig fra land utenfor EU og EØS-området, er langt vanskeligere å kontrollere.

– Vi gjør egne kartlegginger, og får også informasjon fra andre land. Men det er umulig å få en fullstendig oversikt over hvilke produkter som inneholder miljøgiftene, og hvor store utslipp de gir, sier Sørensen til NTB.

Hun trekker fram stoffene D4 og D5, som er mye brukt i kosmetikk, og Bisfenol A, som finnes i en rekke plastmaterialer. Dette er stoffer man kan finne spor av i prøver av vann, fisk og fugler i Norge.

Kontroll

Karl Kristensen, fagrådgiver på miljøgifter i Bellona, mener mer kunne vært gjort for å hindre at miljøgiftene kommer til Norge.

– Norge må bruke mer ressurser på grensekontroll og kontroll i butikkene, samtidig som vi fortsetter arbeidet med å få til internasjonale avtaler, sier han.

De siste årene har flere internasjonale avtaler som regulerer bruken av miljøgifter, kommet på plass. Norge var blant pådriverne for å få på plass den globale kvikksølvavtalen som ble undertegnet av 140 land i oktober 2013.

Endrer stoffene

Men ifølge Kristensen fungerer ikke slike avtaler så godt som de kunne ha gjort, fordi de er for snevre.

– Kjemikalieprodusentene er alltid ett skritt foran miljømyndighetene. Så snart et miljøfarlig stoff blir forbudt, gjøres det små endringer på stoffet, som gjør at det slipper gjennom kontrollen. Den eneste måten å hindre dette på er å lage avtaler som forbyr hele stoffgrupper, sier han.

Ifølge Miljødirektoratet blir det sluppet ut mindre av de kjente miljøgiftene i Norge. For flere av stoffene er utslippene redusert med mer enn 90 prosent siden 1995. Men en rekke nye stoffer på prioritetslisten finnes det ingen oversikt over utslippene av.

Ny strategi

Regjeringen har varslet at de vil legge fram sin strategi for utfasing av miljøgifter i løpet av året.

Bellona forventer at den inneholder konkrete tiltak for å få bukt med de miljøgiftene.

– Det aller viktigste er at det blir gitt mer ressurser til forskning og kartlegging av miljøgiftutfordringen, sier Kristensen.

Les også: Farlige forbindelser

 

  - Miljøgifttrusselen er svært underkommunisert

Fant giftstoffer i barneklær  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.