I en hall på Raufoss står flere roboter. Noen er plassert på bord, andre er buret inn. Det foregår ingen industriproduksjon i lokalene. Noen av robotene er plukket delvis fra hverandre.
– Vi driver med robotisering, sier daglig leder Anita Hager i ingeniørbedriften Intek Engineering.
Raufoss-selskapet med 33 ansatte lager ikke selv roboter, men er spesialist på å mate robotene med programvare, sensorikk, styringssystemer og mekanisering for andre selskaper.
– Vår oppgave er å tilpasse robotene for kundene. Norsk industri har et stort potensial i den nye robotverdenen fordi det er så mye manuelt arbeid i bedriftene, sier Hager.
Salgsleder Sølvar Flatmo legger til at det er viktig å få til et samspill.
– Vi kobler sammen menneskene og robotene. Samspillet gjør at robotene utfører jobben etter at vi har utført detaljene.
Store ordre
– Vi er fullbooket i år. Omsetningen i år vil øke med over 15 prosent fra i fjor. Driftsinntektene vil i 2018 bli på rundt 70 millioner kroner, sier Hager.
Selskapet jobber blant annet med å sette opp en produksjonslinje med opptil 20 roboter for Siemens' batteriproduksjon i Trondheim. Fabrikken skal produsere batterier til skip som erstatning for dieselaggregater.
– Det er vår største enkeltordre noensinne, sier Hager.
Robotjumbo
Salget av industriroboter øker. I 2016 ble det levert 166 industriroboter i Norge – en økning på 54 prosent mot året før.
Men som nasjon ligger Norge langt etter i robotutviklingen med sine lave robottetthet. Ifølge IFR World Robotics er Norge rangert i verden som land nummer 43 i antall industriroboter som er i operativ drift med totalt 1200 stykker.
– Intek alene har installert langt over 300 industriroboter i Norge. Vi leverte den aller første roboten til varmtvannsberederprodusenten Oso i 1984, sier salgssjef Flatmo.
Nabolandet Sverige fikk i 2016 levert rundt 1600 industriroboter. Det er mer enn Norge har totalt.
Mens det i industrien i Norge er 51 roboter per 10.000 ansatte, er det tilsvarende tallet i Sverige 223.
Norge ligger under verdensgjennomsnittet på 74 roboter per 10.000 ansatte.
«Ikke tvunget»
Direktør Karin Sundsvik i Norsk forening for elektro og automatisering (NFEA) mener det er flere årsaker til at Norge har den laveste industrirobottettheten i Skandinavia.
– I industrien har krav til inntjening og effektivisering gjort at mange selskaper har konsentrert seg om organisatoriske og personalmessige endringer fremfor økt grad av automatisering. Samtidig har vi vært totalt avhengig av olje- og gassindustrien, som nærmest har smurt mye av øvrig industri i Norge, noe som igjen har gjort at norske produksjonsbedrifter ikke er blitt tvunget til å tenkte nytt og alternativt, sier Sundsvik.
Hun leder en politisk uavhengig ideell forening med blant 350 bedriftsmedlemmer.
Sundsvik mener norsk industri ikke vil få samme tetthet av industriroboter som i Sverige.
– Det skyldes at den norske industrien er forskjellig fra den svenske. Men vi burde ha like mange industriroboter som i Danmark, sier hun.
I 2016 ble det levert 752 industriroboter til Danmark.
– I Danmark har man i mange år vært opptatt av automatisering og robotisering av arbeidsprosesser, og jobbet systematisk med å spre kompetanse om faget og demonstrere inntjening av investeringer i robotteknologi, sier Sundsvik.
«Side om side»
Sundsvik understreker at norsk industri har store fremtidsmuligheter hvis man utnytter automatiseringen.
– Vi har en stor oppgave med å demonstrere hva roboter kan brukes til og hvilke oppgaver de kan løse. Her mangler det en del kompetanse, spesielt hos beslutningstagere i bedriftene, sier hun.
Sundsvik peker på at i fremtiden vil stadig flere i industrien jobbe tett sammen med en robot.
– Samarbeidende roboter jobber side om side med mennesker. Disse robotene er ikke farlige og er mindre og billigere enn dem som i dag står i bur, sier hun.
– Så robotene blir den nærmeste kollega for mange ansatte?
– Ja, og det blir ikke færre ansatte med roboter. Derimot forsvinner tunge oppgaver. Disse jobbene blir erstattet med mer interessante og varierte arbeidsoppgaver.
Flytter hjem
Intek-sjefen mener at robotene skaper flere jobber.
– Det er svært sjeldent at automatisering gjør at arbeidsplasser i industrien forsvinner. Derimot har enkelte av våre kunder erfart at industrirobotene har gjort at det har lønnet seg å flytte produksjon fra utlandet, som Kina, til Norge, sier Hager.
Blant norske industribedrifter som har flyttet hjem produksjon, er bildelprodusenten Raufoss Technology. Selskapet har hentet tilbake produksjon av hjuloppheng for Volvo fra Kina til Hunndalen ved Raufoss.
– Det skyldes en kombinasjon av høy automatiseringsgrad og logistikk. Dette er deler vi leverer til Europa, sier fabrikksjef Thomas Wasenden i Raufoss Technology.
Fabrikken i Hunndalen leverer hjuloppheng til Volvos modeller V90 og XC60.
Fabrikksjefen understreker at robotiseringen medfører at de kan produserer raskere og mer stabilt enn før og slipper mye slitasjearbeid.
– Det skapes også nye arbeidsplasser, blant annet drifting og vedlikehold av robotene, sier Wasenden, som anslår at selskapet har mellom 30 og 40 industriroboter i drift.
Intek-sjefen tror de mindre industrirobotene gradvis vil innta bedriftene både i Norge og resten av verden.(Vilkår)
