Den militante islamistgruppa IS har tatt kontroll over flere oljefelt i Nord-Irak, men vel så skadelig for den lokale økonomien er den lave oljeprisen, kurdernes strid med Bagdad om fordeling av oljeinntekter og den store tilstrømmingen av flyktninger til området.
Region-hovedstaden Arbil er i dag fylt av halvferdige eller forlatte byggeprosjekter, og ingen tør å spå når eller om de mange hotellene, kontorbyggene og leilighetskompleksene som skulle bidra til å gjøre byen til en kurdisk versjon av Dubai, vil stå ferdig.
Forlater regionen
De mange utlendingene som slo seg ned i Nord-Irak for å bli med på det alle trodde skulle bli et økonomisk eventyr, er nå på vei hjem.
Tjenestemenn har ikke fått lønn på mange måneder og arbeidsløse samler seg på gatehjørner i Arbil i håp om dagsarbeid.
– Økonomien ser ikke lovende ut. Sparepengene er i ferd med å ta slutt, folk har begynt å låne og kutte utgifter, noe som direkte påvirker markedet, konstaterer økonomen Nabil al-Ethari i konsulentfirmaet Development Iraq i Arbil.
– Boligmarkedet stagnerer på en måte vi aldri har opplevd tidligere, og varehandelen faller også, inkludert bilsalget. Alt dette er knyttet til det viktige faktum at markedet i regionen er fjernt både fra kundene og de øvrige markedene i det sentrale og sørlige Irak, sier han.
Fredelig oase
Nord-Irak var en relativt fredelig oase i årene etter den amerikanske invasjonen i 2003, da det rådet krig og kaos i resten av landet.
De kurdiske myndighetene har imidlertid ikke kommet fram til enighet med regjeringen i Bagdad om fordeling av oljeinntektene.
Myndighetene i Arbil gjør krav på 17 prosent av det irakiske statsbudsjettet, noe som tilsvarer rundt 104 milliarder kroner.
Regjeringen i Bagdad holder imidlertid tilbake mesteparten av dette og overførte i første halvår bare 17 milliarder kroner, med henvisning til at kurderne har eksportert store mengder olje uten Bagdads velsignelse og stukket inntektene fra eksporten i egen lomme.
Trusselen fra IS
Den lave oljeprisen har forsterket den økonomiske krisen i Nord-Irak, og det samme har IS som nå står bare 38 kilometer fra Arbil.
Regionen har også tatt imot over 1 million flyktninger fra Syria og andre deler av Irak, noe som kostet myndighetene nærmere 1 milliard kroner i fjor.
– Alt henger sammen. Daesh-spørsmålet er knyttet til den økonomiske situasjonen, sier Amjad Rafat, en selger i Arbil som bruker det arabiske akronymet for IS.
– Regjeringsansatte har ikke fått betaling, og krigen fortsetter. Alt dette virker negativt på oss, sier Rafat.
Flere fattige, mindre arbeid
Den økonomiske veksten i de kurdiske områdene var bare på 3 prosent i fjor, en nedgang fra 8 prosent i 2013. Andelen fattige økte samtidig fra 3,5 prosent i 2012 til over 8 prosent i fjor, ifølge Verdensbanken.
– Før Daesh solgte vi mye, og det var bare for to år siden. Nå har salget falt dramatisk, sier Rafat.
Pålitelige arbeidsledighetstall fins ikke i Nord-Irak, men eksperter anslår at antallet ledige er doblet de siste to årene.
– Jeg har ikke funnet jobb på to år. Det fins ingen. På grunn av krigen, er det ikke mye rom for arbeid, sier 30 år gamle Ayoub Tayib, som tidligere var gartner.
– I 2013, 2012 og tilbake til 2008, var det ikke så ille. Nå er alt vekk., og det gjør meg bekymret. Man foretrekker nesten å dø framfor å leve dette livet, sier han.
Les også: Hyttesalget tar av: - Dette er et toppår
Disse topper lønningslisten fem år etter utdannelsen
Milliardjakt blant Smiths Venner
Se også:
Hvordan lykkes som gründer?
