DN.no skrev i forrige uke om EU-direktivet som truer norske milliardkontrakter i utlandet, og som ble en del av norsk lov uten at regjeringen var klar over konsekvensene. De nye reglene, som kom etter finanskrisen, fører til at den øvre grensen for lån som kredittinstitusjonen Eksportfinans kan gi til enkeltbedrifter fra nyttår kan bli redusert fra omlag syv til 1,4 milliarder kroner.
Interesseorganisasjonen Norsk Industri har hevdet at Norge kunne ha unngått denne situasjonen ved å søke om å få Eksportfinans fritatt fra dette kapitalkrav-direktivet. EU-kommisjonen bekrefter nå overfor DN.no at Norge kunne har søkt om et fritak, uten at dette har skjedd.
Dansk fritak
I EU-direktivets artikkel 2 er det nemlig en liste over lignende institusjoner som eksplisitt unntas fra regelverket. Dette gjelder sentralbanker og postgirokontorer i alle EU-land – men også navngitte institusjoner, som for eksempel "Danmarks Skibskreditfond". Sistnevnte yter samme tjenester som Eksportfinans til rederier og andre shipping-relaterte virksomheter. Dette er sektorer som forøvrig utgjør Eksportfinans’ største porteføljer.
- Som alle andre interessenter kan Norge presentere sine argumenter for å unnta Eksportfinans fra håndhevelsen av kapitalkrav-direktivet overfor EUs medlemsland og EU-parlamentarikerne. Den vanlige måten å behandle denne typen tilpasning på ville imidlertid være i prosessen med å innlemme den relevante EU-lovteksten i EØS-avtalen, sier en kilde i kommisjonens generaldirektorat for det Indre marked, som ber om ikke å bli sitert med navn.
Norge plikter gjennom EØS-avtalen å ta inn en rekke EU-lovtekster, men som ikke-medlem står vi utenfor den formelle lovgivningsprosessen. Norge kunne imidlertid ha forhandlet om et fritak med kommisjonen i EØS-komiteen da direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2010.
Dessuten er en ny versjon av kapitalkrav-direktivet for tiden til behandling hos ministerrådet og EU-parlamentet. Når denne lovteksten vedtas, vil den bli innlemmet i EØS-avtalen. Dette gir Norge nok en sjanse til å be om fritak.
Hvorvidt Norge ville fått medhold vil ikke kommisjonen spekulere i.
- Det er et teoretisk spørsmål, og det kan vi ikke svare på, sier DN.nos kilde.
- Ingen særskilt begrunnelse for unntak
Norge har altså hatt, og vil fortsatt ha, muligheten til å be om et fritak for Eksportfinans. Men på direkte spørsmål om hvorfor regjeringen ikke har forsøkt å oppnå et fritak, og hvorvidt den vil gjøre det i fremtiden, svarer Finansdepartementet følgende i en e-post:
- Eksportfinans er en kredittinstitusjon som driver virksomhet og tar risiko på lik linje med andre norske kredittinstitusjoner. Det er ikke særskilte forhold ved Eksportfinans’ virksomhet som begrunner unntak fra EØS-regelverket eller det norske kapitaldekningsregelverket. (...) Norske myndigheter legger generelt vekt på kapitalkrav og på at lik risiko skal reguleres likt uavhengig av institusjon.
Finansdepartementet understreker at det er inne i en prosess med Finanstilsynet, Nærings- og handelsdepartementet og Eksportfinans for å finne en løsning på dagens situasjon, som er blitt beskrevet som "alvorlig" av både Norsk Industri og Rederiforbundet.
Men departementet påpeker igjen at forskriften som innlemmet direktivet i norsk lov ble sendt ut på høring i mars 2010.
- Ingen instanser ga uttrykk for at de nye reglene ville føre til særskilte utfordringer for Eksportfinans, sier Finansdepartementet.
Finansminister Sigbjørn Johnsen har også tidligere uttalt til DN.no at det "påhviler også Eksportfinans og dets eiere et ansvar for å innrette sin virksomhet i forhold til nytt regelverk".
Kommunikasjonssjef Runar Malkenes i Finansdepartementet skriver i en e-post at "formålet med nye EU-regler som krever mer kapital bak store engasjementer med finansinstitusjoner er å styrke finansinstitusjonenes soliditet slik at de kan ta den risikoen de står overfor".
- Dette gjelder i utgangspunktet også for Eksportfinans, skriver Malkenes.
Han svarer ikke på DN.nos spørsmål om de nye reglene kan være konkurransevridende for norske bedrifter.
Staten eier 15 prosent av Eksportfinans, mens resten eies av norske banker. Kredittinstitusjonen har fått et midlertidig fritak fra de nye reglene ut året. En tredjedel av institusjonens lånevolum overstiger den nye 1,4-milliarder-grensen, selv om det er "relativt få aktører", ifølge Eksportfinans selv. Over 40 prosent av det totale lånevolumet er relatert til shipping.
Les mer:
- Norske milliardkontrakter står i fare
- Ingen var klar over virkningene
- Svært alvorlig for norsk shipping (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.