Den Norske Nobelkomiteen har tildelt Nobels Fredspris for 2016 til  Colombias president Juan Manuel Santos, opplyser Det Norske Nobelinstituttets leder Kaci Kullman-Five på en pressekonferanse fredag.

"Tildelingen skal også forstås som en hyllest til det colombianske folk som til tross for store prøvelser og overgrep ikke har gitt opp håpet om en rettferdig fred, og til alle parter som har bidratt til fredsprosessen. Denne hyllesten tilkommer ikke minst representantene for borgerkrigens utallige ofre", skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse.

Colombias president Juan Manuel Santos la til side den kompromissløse kampen mot FARC og valgte fredsforhandlinger i stedet.

Kaci Kullmann Five, leder av Nobelkomiteen, og komiteens sekretær Olav Njølstad (i bakgrunnen) fredag. Foto: Heiko Junge /
Kaci Kullmann Five, leder av Nobelkomiteen, og komiteens sekretær Olav Njølstad (i bakgrunnen) fredag. Foto: Heiko Junge / (Foto: NTB scanpix)

Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964. Over 220.000 mennesker er drept og 6 millioner er drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.

Norge har sammen med Cuba vært tilrettelegger for fredsforhandlingene. 

– Vi er lei av krigen, og vi vil ikke akseptere vold som middel for å forsvare ideer. Vi sier høyt og tydelig nei til mer krig, sa Santos under den symboltunge seremonien der fredsavtalen med den marxistiske geriljaen ble undertegnet for under to uker siden.

Det var en historisk dag, et absolutt høydepunkt i den seks år lange fredsprosessen, som kort etter fikk et tilbakeslag da et flertall sa nei til avtalen i en folkeavstemning. Santos har imidlertid lovet å ikke gi opp veien mot fred.

"At et flertall av velgerne sa nei til fredsavtalen, behøver ikke å bety at fredsprosessen er død. Folkeavstemningen var ikke en avstemning for eller mot fred. Det nei-siden forkastet, var ikke ønsket om fred, men en bestemt fredsavtale. Den Norske Nobelkomite legger vekt på at president Santos nå inviterer til en bred nasjonal dialog som kan bringe fredsprosessen videre. Også motstanderne av fredsavtalen har ønsket en slik dialog velkommen. Komiteen håper at alle parter vil ta ansvar og delta i de forestående fredssamtalene på en konstruktiv måte", heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.

Inntil de hemmelige sonderingene om en fredsavtale ble kjent i 2012, var det vanskelig å se at det skulle være Santos som ville føre landet inn i en dialog med FARC.

Santos har nemlig bygget mye av sin karriere på alliansen med sin forgjenger i presidentstolen, Alvaro Uribe, som sto for en nådeløs kamp mot FARC.

Innflytelsesrik familie

Santos ble født i Bogota i 1951 og kommer fra en innflytelsesrik familie. I slekten finnes både uavhengighetsforkjempere og en tidligere president, Eduardo Santos Montejo. Han kjøpte storavisen El Tiempo, som i årtier var nært knyttet til Santos-familien. Den nåværende presidenten startet sin karriere som sjef for avisen, etter å ha utdannet seg innen økonomi og administrasjon i USA og Storbritannia. Han fikk sin første ministerpost i 1991, med ansvar for utenlandshandel.

I 2005 grunnla Santos det liberalkonservative U-partiet, et støtteparti for president Uribe. Etter at Uribe ble gjengvalgt i 2006 ble Santos satt til å styre forsvarsdepartementet. Han sto dermed ansvarlig for luftangrepet som drepte FARCs nestkommanderende Raul Reyes i Ecuador i 2008, et angrep som utløste en diplomatisk krise mellom de to landene. Ecuadorianerne var ikke informert om colombianernes planer.

Under Santos lyktes også hæren å få frigitt flere av FARCs gisler, blant dem den fransk-colombianske politikeren Ingrid Betancourt.

Falske geriljakrigere

På samme tid ble også hæren rammet av en stor skandale. Det ble avslørt at soldater hadde drept sivile og kledd dem i geriljaklær i håp om at «seirene» ville gi dem fordeler. Santos reagerte med å sparke en rekke offiserer og tre generaler.

Da Santos ble valgt til president i 2010 ble det etter hvert klart at han ville gå en annen vei enn sin forgjenger. Hemmelige møter med FARC ble etter hvert til formelle forhandlinger, med hjelp fra Norge og Cuba.

Hans tidligere venn Uribe ble blant hans fremste kritikere, da ekspresidenten støttet opposisjonens kandidat ved valget i 2014. Men Santos gikk seirende ut av duellen og kunne fortsette forhandlingene med FARC.

I valgkampen ble det spekulert i om Santos' fredsvilje i virkeligheten var opportunisme, et frieri til en krigstrøtt befolkning.

Selv har han sagt til TV-stasjonen WRLN at krigen er som et muldyr som står midt i veien og hindrer at Colombia skal kunne oppfylle sitt sanne potensial. Muldyret vil ikke være borte før landet har kommet et langt stykke videre i å oppfylle fredsavtalen

Les også: Hver eneste nordmann har 1,4 millioner i oljefondet

Norwegian rekrutterer amerikanske piloter

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om granskningsindustrien: Slik granskes de store norske selskapene. En av landets mest erfarne granskere Jan Fougner forteller.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss en mail på mre@dn.no.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se videoen:

Derfor får Santos fredsprisen
Se nobelkomiteens begrunnelse her.
01:45
Publisert: