- Vi har full beredskap for å iverksette tiltak dersom vi skulle komme dit at det skulle bli nødvendig, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
I dag presenterte han Norges Banks rapport om den finansielle stabiliteten i norsk økonomi. Den økende uroen i internasjonale kapitalmarkeder gjør at sentralbanken nå er mer bekymret enn for et halvt år siden.
Dyrere for bankene
Den økende uroen i internasjonale finansmarkeder påvirker også norske banker i form av høyere finansieringskostnader. I tillegg til ordinære innskudd fra kunder, finansierer bankene sine utlån til kunder ved å hente penger i kapitalmarkedene. Norske banker er i stor grad avhengige av å hente denne finansieringen i internasjonale markeder.
Olsen understreker at bankene selv har ansvar for at de har nok kapital til å kunne stå i mot urolige forhold i de urolige markedene. Han oppfordrer dem blant annet til å benytte mulighetene som oppstår til å hente inn mer langsiktig finansiering i markedet.
Lover hjelp
Men dersom krisen for alvor slår inn over landet, lover Olsen at han er klar med krisehjelp.
- Det er mer snakk om timer enn om uker, sier Olsen til journalister etter en pressekonferanse om rapporten i Norges Bank tirsdag.
- Men så har jeg understreket mange ganger at bankene selv utgjør førstelinjeforsvaret. De må ta ansvaret for dette, og de må være fullt klar over at vi vil ikke gjøre dette før det er strengt nødvendig, legger han til.
Styrer likviditeten
En av sentralbankens viktigste oppgaver er hele tiden å passe på hvor mye kapital bankene har tilgjengelig. Gjennom å overvåke og styre bankenes tilgang på kapital, den såkalte likviditeten, kan sentralbanken sikre seg at de helt korte rentene i pengemarkedet, hvor bankene låner penger av hverandre, holder seg nær styringsrenten. Samtidig kan de avsløre om enkelte banker har problemer med tilgangen på kapital. Denne likviditetsstyringen foregår ved at sentralbanken tilpasser hvor mye kaptial bankene har som innskudd og som lån i sentralbanken.
I en krisesituasjon kan Norges Bank øke tilgangen på likviditet gjennom disse operasjonene. Blant annet kan banken tilføre banksystemet mer kapital gjennom å gi flere lån med korte løpetider. Under finanskrisen høsten 2008 tilbød banken også flere lån med lengre løpetider, blant annet på tre måneder.
Andre må bidra
Olsen er klar på at banken kan gjennomføre lignende tiltak som under finanskrisen dersom behovet skulle oppstå. Men dersom bankene også får problemer med finansieringen på lengre sikt, vil andre myndigheter måtte bidra, mener Olsen.
I 2008 løste Norge dette ved at regjeringen brukte det såkalte gullkortet. Bankene fikk byttet sine egne boliglån mot norske statsobligasjoner, som de i sin tur kunne bruke som sikkerhet til å hente inn lengre finansiering i internasjonale kapitalmarkeder.
Olsen er klar på at må komme en lignende ordning dersom behovet skulle oppstå igjen.
- I den grad bankene trenger mer langsiktig finansiering, hvis situasjonen i sum skulle bli så krevende, så peker pilene mot statsmyndighetene, sier Olsen.
Les mer:
<b>Norske banker merker pengeskvisen</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.