De fire første månedene i år opplevde kjøttleverandøren Nortura opp mot 15 prosent fall i salget av fjærfeprodukter etter en rekke medieoppslag om funn av antibiotikaresistente bakterer i kalkun- og kyllingfilet.
– Det er ingen tvil om at søkelyset på bakterien skapte mange spørsmålstegn og mye usikkerhet, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura.
Men allerede i mai tok forbruket seg opp igjen, og nærmer seg nå nivået fra samme måned ifjor, ifølge konsernsjefen. Han frykter ikke at Folkelseinstituttets nye funn av resistente kyllingbakterier hos mennesker skal gi en ny knekk i salget.
– Helsedirektoratet og Mattsilynet er mye tydeligere nå i kommunikasjonen om hva som er et godt kosthold. Der kommer kyllingen veldig positivt ut, sier Kolberg.
Han tror forbrukerne har tatt til seg myndighetenes forsikringer om at det er trygt å spise kylling så lenge man har god hånd- og kjøkkenhygiene.
Må følges opp
Det var i et forskningsprosjekt der 257 prøver fra folk med infeksjon ble analysert, at man fant antibiotikaresistente bakterier med samme resistenstype som man har funnet på kyllingfilet. I seks av 257 prøver tatt mellom 2010 og 2014 ble det funnet E. coli-bakterier som var svært like de bakteriene som var funnet i kylling.
Ifølge overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet var prøvene plukket ut spesielt med mistanke om de kunne inneholde bakterier med samme resistensmekanisme som de i kyllingfilet.
– Det er nok grunnen til at vi har klart å finne noe der andre ikke har klart å finne noe. De 257 prøvene utgjør bare en liten andel av det totale antall prøver som er tatt, men de andre prøvene har vi ikke brydd oss noe om, sier Steinbakk.
Det Folkehelseinstituttet ikke vet, er om testpersonene har spist kylling eller ikke, og hvor denne kyllingen i så fall kom fra. Funnene viser bare at det finnes bakterier med resistensmekanismer hos enkelte mennesker som er svært lik resistensbakteriene man har funnet i kylling.
– Vi må følge dette tett for å se om forekomsten øker blant personer med sykdom. Foreløpig er det uhyre få isolater vi har klart å finne, sier Steinbakk.
Han viser til svenske undersøkelser som har undersøkt mye bredere i prøver fra både dyr, matvarer og mennesker uten å gjøre funn. Selv om årsakssammenhengen foreløpig ikke er klarlagt, mener Steinbakk funnene er viktige:
– Dette viser at det er viktig å prøve å hindre at det er antibiotikaresistente bakterier i matvarer, sier Steinbakk.
Få funn
Forsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærsinstituttet er ikke overrasket over funnet, men synes det er positivt at det ikke er oppdaget resistente bakterier i flere av prøvene.
– De få prøvene der man finner en sammenheng, utgjør en svært liten andel av det totale antallet urinveisinfeksjoner. Man har heller ikke vist noen direkte sammenheng, sier Urdahl.
I likhet med Steinbak mener hun det trengs mer forskning på sammenhengene mellom resistente bakterier i mat og mennesker.
Fjærfenæringens egne overvåkningsprogrammer viser at det ikke lenger importeres antibiotikaresistente ESBL-bakterier via avlsmaterial fra utlandet.
– Men vi finner det fortsatt lenger ned i kjeden, sier Urdahl.
Næringen tok for noen år siden et oppgjør med produsentene av avlsmaterialet i utlandet, og har siden overvåket importen. Ifjor ble det ikke påvist ESBL i noen av de nyklekte kyllingene som er foreldre til slaktekyllingen som havner i butikken.
– Vi trenger mer tid før vi ser effektene av tiltakene, sier Anne Margrthe Urdahl.
Les også:
Mener større kyllingflokker ikke gir mer resistens
Renere kyllingproduksjon kan gi mer antibiotikabruk
Krever slutt på kyllingmedisin
Halvparten av kalkunfiletene inneholder resistente bakterier (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.