KONGSBERG: - Det er ingen holdepunkter for å si at det er en sammenheng mellom størrelsen på besetningen og antibiotikaresistens, sier Listhaug.
Hun mener det handler mer om produksjonsmetodene hos den enkelte bonde.
Fredag var hun på besøk hos kyllingbonde Nicolay Spiten på Kongsberg for å få en innføring i hvordan kyllinghus vaskes og desinfiseres mellom hvert innsett av kyllinger for å forhindre smitte av sykdom og spredning av bakterier.
Dobler konsesjonsgrensen
Dersom forslaget om større kyllingbesetninger går igjennom på Stortinget, vil det fra neste år bli mulig for en kyllingbonde å doble årlig produksjon av kylling fra 140.000 i året til 280.000 slaktedyr i året.
- Vi ønsker at bøndene skal kunne leve av kyllingproduksjon. Vi øker konsesjonsgrensene, men strammer samtidig inn på dyrevelferdskravene og pålegger to veterinærbesøk i året i stedet for ett, sier Listhaug.
Hun tror tvert imot bønder som kan leve kun av kyllingproduksjon kan gi bedre og sikrere produksjon av kylling og bedre velferd for dyrene. Listhaug viser til at økning av konsesjonsgrensene ikke innebærer at kyllingen skal stå tettere.
-Vi har jo krav til hvor tett dyrene står i disse husene, sier hun.
I Norge er kravet maks 36 kilo per kvadratmeter, mens 25 kilo per kvadratmeter er mer normalt. Hvor mye som er tillatt avhenger ifølge landbruksdepartementet av hvor god score bonden har i forhold til dyrevelferd. I fjor ble det innført et dyrevelferdsprogram der kyllingene blant annet skal kontrolleres for sår under føttene som er en indikator på hvilke forhold dyret lever under. Mange kyllinger med sår kan gi bonden dårlig score og pålegg om færre kyllinger per kvadrat. De nye innstrammingstiltakene innebærer raskere nedrykk på skalaen dersom bonden ikke har god nok dyrevelferd.
Halvt årsverk
Ventilasjon, temperatur og riktig luftfuktighet er andre faktorer for å skape godt inneklima i kyllinghusene. Kyllingene til Nicolay Spiten (24) på Kongsberg overvåkes døgnkontinuerlig ved hjelp av moderne teknolog. Selv er han innom kyllinghuset fra klokken 06.00 hver morgen og et par timer før han drar på jobb som prosjektleder i Siemens, pluss et par timer etter jobb. Spiten kan ikke leve av å være kyllingbonde selv om han har konsesjon til å produsere maksgrensen på 140.000 kyllinger i året.
-Det tilsvarer et halvt årsverk, sier han.
Den unge bonden er helt fersk i faget og startet med sitt første kyllingkull i september, men regner med det kan gi en omsetning på rundt fire millioner kroner årlig hvorav han kanskje sitter igjen med et par hundre tusen kroner i fortjeneste. Han er opptatt av dyrevelferd og mener selv at dyrene har det bra i kyllinghuset.
- Vi er jo her hver dag og ser at de har det bra. Jeg koser meg med dyra og ser at de trives. De er rolige, våkne og de spiser, sier han.
Selv om han ikke fester seg like mye ved hver enkelt av de rundt 20.000 kyllingene i hver besetning som er i huset en fire ukers tid før de slaktes, får han et forhold til dyrene.
- Det er med tungt hjerte jeg sender dem avgårde til slakteriet, jeg bruker jo mye tid med dem, men vi skal ha mat og det er slik dyreproduksjon er, sier han.
LES OGSÅ: Har satt igang tiltak mot kyllingsmitte
- Ikke farlig å spise norsk kylling (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.