Det norske teknologiselskapet Crayonano ligger an til å verdsettes rundt 100 millioner kroner når selskapet nå gjennomfører en kapitalinnhenting på 20 millioner kroner.

Selskapet utvikler nå en ny type lysdiode for å avgi såkalt ultrafiolett lys. Ultrafiolett lys har en rekke industrielle bruksområder, som rensing av vann og luft, 3D-printing og kan i tillegg brukes til ulike medisinske formål.

Les mer om hva som rører seg i Gründer-Norge på DNgründer.

Crayonano har sitt utspring fra Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), og er ledet av NTNU-professor Helge Weman.

- Når vi lykkes, vil vi tjene store penger på denne teknologien, sier Weman.

Tung nanoteknologi

- Vi er et av de første norske oppstartsselskapene som er basert på tung nanoteknologi, sier Weman, som for tiden bor i Japan.

Ifølge selskapet selv er dagens ultrafiolette lysdioder ineffektive og dyre, mens CrayoNano hevder de har utviklet en løsning som er ti ganger mer effektiv og ti ganger billigere enn eksisterende løsninger. UV-lys-markedet er på nær fire milliarder kroner årlig og domineres i dag av kvikksølvlamper, som blant annet finnes i de norske vannrenseanleggene.

NTNU-professoren understreker likevel at hans personlige mål med denne teknologien ikke er å bli rik.

- Jeg har forsket på nanomaterialer lenge, og mitt mål er at denne forskningen kan komme til nytte for mennesker over hele verden, sier Weman, som vil eie 14 prosent av selskapet etter emisjonen.

Vitenskapelig gjennombrudd

Det vitenskapelige gjennombruddet det er snakk om er at Crayonano har klart å utvikle en helt ny metode for å fremstille halvlederkomponenter. Halvledere er de komponentene i elektronikk som gjør at signaler transporteres rundt. NTNUs gjennombrudd består i at man kan gro nanotråder direkte på stoffet grafén.

Tradisjonelt har man brukt grunnstoffet silisium (silicon på engelsk) til halvledere. Med den nye metoden kan behovet for naturressursen silisium bli kraftig redusert. De siste årene har de globale silisiumprisene steget, mye som følge av lavere tilgang på stoffet.

Grafén har mange egenskaper som egner seg for elektronikk og halvledere. Stoffet er det tynneste og sterkeste materialet som finnes, det kan være så lite som ett lag med karbonatomer. I tillegg er grafén bøyelig og gjennomsiktig.

Halvledere på silisium er gjerne hundre ganger tykkere.

I et innlegg i DN i 2012 forklarer Weman teknologigjennombruddet i detalj. Innlegget kan du lese Smått og godt dnPlus (DN+).

Heldig med timingen

- Vi var heldige med timingen. Det er nå et hett forskningsområde og vi kunne mistet muligheten å patentere teknologien, men vi klarte å være tidlig nok ute, forteller Weman.

Weman er en global autoritet innen forskning på nanoteknologi og har i tillegg til NTNU jobbet med forskning for CERN og IBM.

Crayonano er et av selskapene med utspring fra NTNU Technology Transfer, på lik linje med selskaper som Nordic Semiconductor, Atmel og Chipcon.

- Vår jobb var å ta selskapet fra servietten til første investeringsrunde. Dette er helt klart blant de tre mest lovende selskapene jeg har jobbet med i NTNU Technology Transfer. Både når det gjelder deres potensiale for å endre verden og deres kommersielle potensiale, sier sjefen for programmet, Anders Aune.

Han er svært optimistisk på selskapets vegne.

- Verdisettingen reflekterer det enorme potensialet i teknologien og forskningen som er gjort på NTNU og  har en rekke attraktive anvendelser innen både LED og solceller, sier han.

Alle håndproteser lages for voksne, rike menn

Det vil gründerne i Hy5 gjøre noe med.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Alle håndproteser lages for voksne, rike menn
Det vil gründerne i Hy5 gjøre noe med.
01:16
Publisert:

Les mer her.

Kim kjører Uber, leier ut rom på Airbnb og har startet et vaskeselskap uten ansatte

Sjokkerende lave tall: Kvinneandel på 0,99 prosent blant norske teknogründere

Gründerblogg: Derfor bør din neste idé IKKE være en app(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.