Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Professor Gro Ladegård (innfelt) innrømmer at hun ble overrasket over funnene i undersøkelsen (illustrasjonsbilde). Foto: Istock/Getty Images/Privat
Professor Gro Ladegård (innfelt) innrømmer at hun ble overrasket over funnene i undersøkelsen (illustrasjonsbilde). Foto: Istock/Getty Images/Privat les mer

Arbeidsliv

– I disse bedriftene er mangfold i toppledelsen negativt. Her bør alle tenke likt

Professor Gro Ladegård ble svært overrasket da konklusjonen i undersøkelsen deres viste seg å være stikk motsatt av tidligere forskning på området. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Ja, vi begynte jo å lure. Men så gikk vi litt nærmere inn i problemstillingen, og da skjønte vi hvorfor ting var så forskjellige, sier professor Gro Ladegård ved Høyskolen Kristiania.

I en fersk studie gjennomført av Ladegård sammen med førsteamanuensis Casper Claudi Rasmussen og Silja Korhanen-Sande (NMBU) så de nærmere på hvordan sammensetningen av folk i toppledelsen/styret i gasellebedrifter påvirker planene deres om å fortsette å vokse.

Deres definisjon av gaseller er små, unge bedrifter som har hatt en eksepsjonell vekst de siste fem årene.

Samstemte topplederteam

Funnene viser at bedriftene som gjør det best er dem hvor gründeren har flere sentrale roller i toppledelsen, både som daglig leder, eier og styremedlem.

Men så kom forskerne også frem til noe oppsiktsvekkende:

– Studien viser i tillegg at mangfold i styret, i form av kjønnsbalanse og eksterne styremedlemmer som ikke er eiere, reduserte videre vekstplaner. Disse funnene strider mot eksisterende forskning og også dagens retningslinjer for eierstyring på feltet, sier Gro Ladegård.

– I disse bedriftene er mangfold i toppledelsen negativt. Her bør alle tenke likt. Stikk i strid med tidligere forskning, som konkluderer med at beslutningene blir grundigere og bedre med nettopp mangfold, legger hun til.

Dette er nyttig innsikt for entreprenører som ønsker å skape vekst, ifølge Ladegård.

– Det er ofte gründeren som er den drivende kraften i en ung bedrift. Det å skape samstemte topplederteam kan bidra til å støtte opp under denne drivkraften, sier professoren.

Mens hver tredje kvinne mener det er svært viktig med kvinner i ledelsen, mener kun én av ti menn det samme.

Det viser en undersøkelse Kantar TNS (tidligere TNS Gallup) har gjort på vegne av Oda-Nettverk blant et representativt utvalg på 1629 yrkesaktive og studenter i alderen 20–59 år, i alle bransjer.

– Dette er ganske urovekkende, sa leder av Oda-Nettverk og direktør for forretningsutvikling i it-selskapet Compello, Anne Gretland til DN tidligere denne uken.

Nå viser det seg altså at kvinner i ledergruppen ikke er like viktig i alle typer selskaper.

– I gaseller lønner det seg heller å ha en toppledelse som tenker likt, er samstemt og forfølger én strategi, nemlig vekst. Men det er viktig å understreke at det er noe helt annet i en ung hurtigvoksende bedrift enn i et stort børsnotert selskap, påpeker Ladegård.

Helt annerledes i børsnoterte selskaper

Hun viser til en fersk internasjonal MSCI-undersøkelse som konkluderer med at børsnoterte selskaper presterer betydelig bedre hvis de har kvinner i styret.

– Jeg kan forstå hvorfor. I børsnoterte selskaper trenger man en annen type kontroll enn i gaseller, og man har et større ansvar overfor eierne sine, som stiller andre krav, sier professoren, og fortsetter:

– Min tanke er at kvinner, uten at jeg kan dokumentere dette, kan ha en tendens til å være litt mer kontrollorienterte enn menn, noe som er et stort pluss i børsnoterte selskaper. Men de er kanskje mindre risikovillige enn menn. Og i unge, raskt voksende bedrifter tar man mer risiko. Men hvis selskapet ledes av en kvinne, stiller det seg annerledes, siden man bør omgi seg med likesinnede.

«Trenger en som kan sette bremsene på»

Tim Rosenkilde, som er daglig leder i karriereselskapet Arbeidslivsressurs Norge, tror mangfold i ledelsen kun kan være negativt i helt spesielle, sære tilfeller.

– Uten mangfold blir det lite kreativitet, sier han.

Han forstår imidlertid utgangspunktet:

– Man opplever nok mindre uenighet og vingling hvis alle tenker likt. Ja, kanskje kvinner er mindre risikovillige enn menn, men likevel kan det være bra å ha kvinner i toppen i gasellene også – en som kan sette bremsene på og dermed bidra til å unngå de verste havariene, sier han.

 Forutsetningen for å lykkes når man har en «saueflokk som følger seg», er at lederen har full kontroll på alle områder, påpeker Rosenkilde.

– Men da må han være sikker på at han styrer i riktig retning, er kreativ nok og ikke trenger input fra andre. I de aller fleste tilfellene er det definitivt best med mangfold i ledelsen, sier han.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Arbeidsliv
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer