Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Vi går i retning av å ha et veldig polarisert arbeidsmarked: de som er innenfor og de som er utenfor, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Foto: Øyvind Elvsborg
– Vi går i retning av å ha et veldig polarisert arbeidsmarked: de som er innenfor og de som er utenfor, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Foto: Øyvind Elvsborg les mer

Makroøkonomi

LO: Nå sliter denne gruppen mest i arbeidsmarkedet

Én gruppe er spesielt utsatt, ifølge LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Tirsdag formiddag presenterer sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO ferske konjunkturanslag. Landsorganisasjonen tegner et bilde av norsk økonomi i svak oppgang, med en fortsatt nedgang i arbeidsledigheten.

Samtidig peker Bjørnstad på også en nedgang i den samlede andelen som er i jobb -sysselsettingsprosenten - på 0,4 prosent fra 2016 til 2017. Nedgangen i samlet arbeidsledighet har sammenheng med at flere går ut av arbeidsstyrken, understreker sjeføkonomen. De siste årene er det spesielt én gruppe som har fått det vanskeligere, ifølge Bjørnstad.

«Nedgangen i sysselsettingsraten har vært sterkest blant unge, og særlig blant menn med lite utdannelse», heter det i et arbeidsnotat fra LO, som publiseres tirsdag.

– Det skapes ikke nok jobber og en del av arbeidslivet er utsatt for veldig tøff konkurranse. Det rammer norsk ungdom og privat sektor – og dermed også mannsdominerte bransjer hardest, sier Bjørnstad.

Nedgang på 13 prosentpoeng

I LOs arbeidsnotat pekes det på at blant menn mellom 25 og 29 år med kun grunnskoleutdannelse, har sysselsettingsraten falt fra 79 til 66 prosent fra 2006 til 2016. Det er en nedgang på 13 prosentpoeng.

«Forverringen er reflektert i at andelen trygdede er gått opp. Nær 100.000 under 30 år er hverken i arbeid eller utdannelse. Over halvparten mangler fullført videregående opplæring», heter det i notatet.

LO mener at manglende tilbud på oppfølging, arbeidsmarkeds- og kompetansehevende tiltak bidrar til at for mange «kommer inn i helsespor» – og dermed skyves enda lenger unna arbeidslivet.

Flere årsaker

Ifølge Bjørnstad er årsaken til nedgang i sysselsettingsraten blant unge sammensatt.

Han peker på følgende bakenforliggende utviklingstrekk:

  • Økt konkurranse om jobbene i de delene av arbeidslivet der særlig tradisjonelt utsatte grupper (som ungdom, tidligankomne innvandrere og personer med lite utdannelse) har tilknytning. Norskfødte er blitt fortrengt som følge av økt lavlønnskonkurranse.
  • Andelen jobber der det ikke stilles krav til utdannelse er nedadgående.
  • Flere tar utdannelse. Dels kan det være tilpasning til økende krav til kompetanse i arbeidslivet, dels en respons på manglende jobbtilbud.
  • Relativt stabilt høyt frafall fra videregående opplæring, særlig i yrkesfag, gjør at mange mangler grunnkompetanse som trengs for å holde fotfeste i arbeidslivet.
  • Utsatte grupper får ikke samme «drahjelp» inn i jobb i høykonjunkturer som tidligere, fordi innvandringen også øker i gode tider.

LO advarer om at utsikter til raskere teknologiutvikling fremover vil kunne gjøre at kravene til kompetanse skyter enda mer fart og til bortfall av jobber.

«Kravene til ikt-ferdigheter og yrkesfaglig kompetanse er ventet å øke. Men også til sosial og relasjonell kompetanse. Med dagens kjønnsrollemønster kan det gjøre det enda mer krevende for unge menn i arbeidslivet», heter det i arbeidsnotatet.

Ser opptur

Tirsdagens presseseminar holdes i forbindelse med at regjeringen torsdag legger frem statsbudsjettet for 2018.

– Vi mener at det ikke gjøres nok for å sikre en høy sysselsetting. Vi går i retning av å ha et veldig polarisert arbeidsmarked: de som er innenfor og de som er utenfor, sier Bjørnstad.

Samtidig mener han at sysselsettingen vil øke og arbeidsledigheten falle de neste to årene.

– Våre prognoser viser det som er gjengs oppfatning, nemlig at vi er i en svak konjunkturoppgang, sier Bjørnstad.

– En av grunnene til at veksten likevel ikke blir så sterk, er at eksportveksten er moderat. Det er veldig rart, tatt i betraktning den kraftige konkurransebedringen vi har hatt. Derfor er det internasjonale politiske landskapet og internasjonal økonomi noe jeg retter søkelyset mot, sier han.

I en kronikk publisert i DN tirsdag skriver Bjørnstad at ulikhet har rammet norsk eksport.

«Lønnsdannelsen har sviktet og gitt økt ulikhet i mange land. I stedet har befolkningen krevd økt proteksjonisme. Det rammer norsk eksport at velgerne har tatt feil», skriver sjeføkonomen.

- Enige

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener LO er inne på et viktig poeng.

- Der er vi nok langt på vei enige. Flere i jobb er vinn-vinn. Det vil øke verdiskapningen, redusere trygdeutgiftene, øke inntektene for den enkelte og bidra til inkludering. Noe av det vi har ønsket, er blant annet økt lærlingtilskudd, sier Dørum.

Også han understreker at tiden er inne for å stramme inn på økningen i oljepengebruken.

- Videre ønsker vi fortsatt vekstfremmende skattelettelser, noe som innebærer lavere selskapsskatt, sier Dørum.

LOs ferske anslag på utvalgte makroøkonomiske hovedstørrelser:

Prosentvis endring fra året før, der annet ikke er angitt.

2016 2017* 2018*
Bnp Fastlands-Norge 1 1,75 2,25
Privat konsum 1,5 2,5 2,25
Offentlig konsum 2,1 2 1,75
Bruttoinvesteringer – Fastlands-Norge 6,1 5,75 2,25
Bruttoinvesteringer – Petroleum -16,9 -0,5 0,5
Eksport av tradisjonelle varer -8,2 0,5 3
Sysselsetting 0,3 0,5 1
Arbeidsledighet (nivå, aku) 4,7 4,25 4
Konsumprisindeksen 3,6 2 2



*Prognose(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Arbeidsliv Arbeidsmarkedet LO Roger Bjørnstad Norsk økonomi Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer