I 1990 lå Norges utslipp av klimagasser på 50,4 millioner tonn. I fjor lå de på 52,8 millioner. Det er en økning på 4,8 prosent.

Det kommende året skal norske politikere tegne opp klimapolitikken på nytt. En stortingsmelding om utslippsmålene for tida etter 2020 kommer i februar. Harde forhandlinger i Stortinget vil etter alt å dømme følge i kjølvannet.

Så samles verdens ledere i Paris i desember for å vedta en ny global avtale. Der vil presset være stort på de rike landene.

Annerledeslandet

I våre naboland er utslippene allerede gått kraftig ned. Storbritannia, Tyskland og Danmark har alle kuttet utslippene med rundt 25 prosent fra 1990-nivå. Sverige har fått ned utslippene med nesten 21 prosent. Samlet sett ligger EU drøyt 19 prosent under 1990, som er referanseåret i de internasjonale klimaforhandlingene.

Norge, derimot, er blitt et annerledesland.

– Det er forskjell på EU og Norge, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Hun viser blant annet til den norske vannkraften.

– Det er lettere å være ambisiøs i EU, som er så basert på kull, enn i et land som er så basert på fornybar energi som Norge.

Høy fornybarandel

Norge har i dag en andel fornybar energi på nærmere 65 prosent, himmelhøyt over det normale i Europa. Island er eneste land som er bedre, og blant de øvrige er det kun Sverige som har en andel på over 50 prosent.

Europeerne kan gjøre store kutt ved å bytte fra kull til andre energikilder. Det kan ikke Norge.

Men ser man på de norske utslippstallene, er det helt andre faktorer som utmerker seg.

– Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 81 prosent siden 1990, mens transport har økt med 25– 30 prosent, påpeker forsker Steffen Kallbekken ved klimaforskningssenteret CICERO.

– Det er dette som i hovedsak forklarer hvorfor vi ikke har lyktes i å få ned utslippene i Norge, sier han.

Internasjonal orientering

Elin Lerum Boasson, også hun forsker ved CICERO, mener Norge i tillegg har vært preget av en annen mentalitet enn europeerne.

– De som sier at Norge er i en spesiell situasjon, har jo rett. Vi har et helt annet kraftsystem med vannkraften vår, og vi har hatt en enorm vekst i utslippene fra olje- og gassutvinning. Men vi har også en helt annen klimapolitikk, sier hun.

Ifølge Boasson er det ingeniørene som har dominert tenkningen i EU. Den norske tenkningen har derimot vært dominert av samfunnsøkonomene, som har gått imot kutt i Norge fordi det er billigere å betale for kutt i utlandet i stedet. Det er slik Norge oppfyller sine forpliktelser i dag.

– Norge er helt spesielt med sin store vektlegging av utslippskutt internasjonalt heller enn hjemme. Vi har tenkt helt annerledes om klimapolitikk, sier Boasson.

Vanskelige politiske valg

Sundtoft lover at Norge skal kutte både hjemme og ute. Fra sitt kontor i Kongens gate i Oslo leder hun nå arbeidet med de nye norske utslippsmålene.

– Dette er et viktig skritt på veien mot at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, sier Sundtoft til NTB.

Men skal Norge virkelig bli et lavutslippssamfunn, trengs langt kraftigere tiltak enn i dag, advarer Kallbekken.

– Det handler om hvem som skal ta kostnaden, sier han.

– Tiltakene vil ramme enten industrien, olje- og gassproduksjonen eller transporten. Alle vil innebære vanskelige politiske valg.

Les også:
Dette koster én euro og én dollar i 2015
Avlyser rubelkrisen
Slik oppsummerer Siv Jensen året som gikk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.