Etter 2020 vil verden igjen oppleve oljeknapphet og risikere rask prisoppgang med mindre oljeinvesteringene snart tar seg opp. Det er konklusjonen i mandagens oljerapport fra Det internasjonale energibyrået IEA. Det store usikkerhetsmomentet er Irak. IEA spår at landet vil stå for den raskeste produksjonsveksten blant Opec-landene, og øke dagproduksjonen med 700.000 fat innen 2022. 

«Som alltid er det en risiko med dette anslaget. Oppsiden ligger i Iraks enorme lavkost-reservebase og budsjettpress for å øke produksjonen. Nedsiden er sikkerheten, og finansielle og institusjonelle hindringer. I to år nå har Irak klart å knuse produksjonsrekordene», heter det i rapporten. 

På bakken i Irak er inntrykket det samme. 

– Det er ingen rakettforskning å produsere olje her. Det er på land og konvensjonelle felter. Det kreves ikke veldig høy teknologi, sier Torbjørn Tidemann på telefon fra Gulfen. 

Stavanger-mannen er finanssjef for oljeproduksjonen Shell styrer i landet. Siden internasjonale oljeselskaper kom inn gjennom en serie store kontrakter i 2011, har landets oljeproduksjon doblet seg. 

Enorme muskler

Oljeanalytiker Trond Omdal i Pareto mener Irak kan bli landet som utløser den neste store oljenedturen. Produksjonsøkningen i USA vil blekne i betydning hvis Irak får orden på sakene.

– Fra 2020 igjen kan du få et nytt byks i oljeproduksjonen hvis Bagdad får kontroll på sikkerhetssituasjonen. Det kan bidra til en ny syklisk oljenedtur etter 2020. Hvis Irak gjør alt riktig, kan landet øke dagproduksjonen med en million fat per år de neste ti årene. Da tar de det meste av den globale etterspørselsøkningen, sier Omdal. 

Landrigg fra Halliburton i aktivitet i Irak.
Landrigg fra Halliburton i aktivitet i Irak. (Foto: Privat)

Høykostprodusenter i både USA og Norge vil slite i konkurransen.

– I Irak kan du produsere olje med en livsløpskostnad på fem dollar fatet. Mye av skiferoljen har en livsløpskostnad på 35–70 dollar fatet, sier han.

Omdal mener Irak har oljeressurser som kan måle seg med Saudi-Arabias, selv om landet fortsatt bare produserer 4,5 millioner fat per dag, knappe halvparten så mye som naboen i sør. Omdal viser til den store budrunden Irak arrangerte i 2011. 

– Hvis du summerer opp produksjonspotensialet i alle avtalene som ble signert med vestlige oljeselskaper i 2011, kommer du til 14,7 millioner fat, sier Omdal. 

Han viser til en rekke påviste og underutviklede gigantfelter. 

Problemet i Irak er at produksjonen er blitt slått tilbake av krig og konflikt hver gang den har vært i ferd med å ta av. Iran-Irak-krigen på 80-tallet var ødeleggende. Så kom Kuwait-invasjonen i 1990, USAs invasjon i 2003 og borgerkrig knyttet til IS siden 2014. 

– Etter Irak-invasjonen i 2003 var det konsensus at Opec ville være maktesløst i ti år fordi det ville komme så mye olje fra Irak. I stedet ble det ny uro og produksjonsfall. Tidenes oljeboom i Norge skjedde altså på en historisk tilfeldighet, sier Omdal. 

Problemer i kø

Shells mann på bakken i Basra ser likevel mange hindringer. Egentlig skulle oljeproduksjonen vært opp på 7–7,5 millioner fat per dag innen få år etter 2011. I stedet vil den ligge stille i 2016. 

– Oljeselskapene er interessert i å investere mer i feltene for å få økt produksjon. Dette er marginbutikk. Systemet ble satt opp slik at oljeselskapene bød en lav «fee» for å få kontraktene på feltene. Da må oljeselskapene ha volum for å tjene penger. Nedsiderisikoen er knyttet til at man ikke får godkjent budsjetter, og at sentrale beslutninger ikke tas effektivt, sier Tidemann.

Kontraktene oljeselskapene inngikk i 2011, var en slags servicekontrakter der de får dekket sine kostnader av myndighetene i det påfølgende kvartalet. I oljenedturen har irakerne bestridt mange av kostnadene. Det er blitt diskusjoner med myndighetene om alt fra kostnaden ved å bore brønner til kostnaden ved utenlandske eksperter. Shell har kuttet halve arbeidsstokken. 

– I Irak solgte oljeselskapene seg selv litt billig. En trodde det skulle være lettere å drive butikk enn det ble. Man skulle øke produksjonen hurtig, men Shell ligger ennå på produksjonsnivået fra 2013, sier han.

Statoil, som opprinnelig fikk en andel i West Qurna 2-prosjektet, trakk seg ut i 2012. Senere har oljeselskapet Oxy trukket seg ut av landet i protest mot betingelsene. 

Mest redd for en trafikkulykke

Tidemann bor på såkalte expat-betingelser med kone og to barn i Dubai, og flyr inn og ut til Basra for å følge opp aktiviteten. Basra er dominert av sjiamuslimer. I de siste årene har kampen mot IS i nord holdt sjiaene sammen, og området har vært relativt fredelig. 

– Spørsmålet er hva som skjer når IS-trusselen forsvinner. Den politiske uroen er blåst opp nå, sier Tidemann. 

Han har vært her i et par år, og gleder seg til han skal hjem til sommeren og bli finansdirektør i Norske Shell. Enn så lenge føler han seg trygg. Flyplassen i Basra er i sikkerhetssonen. Et statlig selskap tar seg av transporten inn og ut til Shells kontorer, som også er sikre. Transporten foregår i skuddsikker vest, med sikkerhetsteam og pansrede landrovere. 

– Det var en periode i fjor vår det var mange angrep i Bagdad. Da bestemte vi at man bare skulle delta på businesskritiske møter der. Hvert kvartal reiser jeg opp for å få godkjent kostnadene. I fjor reiste jeg opp et kvartal, og hadde satt av uke. Jeg visste Exxon skulle i møte før oss. Men Exxon kom ikke. Da ringte jeg til Exxon-finanssjefen etter møtet, og fikk vite at han ikke fikk reise opp. Exxon anbefalte det ikke, Bagdad var ikke trygt. Da reflekterer en litt, når Exxon som et stort og velorientert selskap velger å holde seg borte, mens du er i Bagdad, sier Tidemann, men legger til: 

– Personlig er jeg mer redd for en trafikkulykke enn for at noen skal komme med en kalasjnikov.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Thaiskolen: Kongekrabbecurry
Norges beste Thaikokk Terje Ommundsen viser deg hvordan du kan lage fantastisk thaimat på ditt egent kjøkken. Denne uka får du oppskriften på kongekrabbe med hjemmelaget currypaste.
01:04
Publisert: