Den britiske oljegiganten BP meldte torsdag morgen om mer enn en dobling i det justerte resultatet etter skatt i 2022, som endte på 27,7 milliarder dollar. Det tilsvarer nær 290 milliarder kroner.
Det er selskapets beste årsresultat noensinne. Den forrige rekorden var i 2008, da resultatet var på 26,3 milliarder dollar.
Samlet sett endte fjoråret med en omsetning på 248 milliarder dollar, tilsvarende drøyt 2500 milliarder kroner. Kontantstrømmen fra driften ble nesten doblet til rett i underkant av 41 milliarder dollar.
BP kom altså med sine tall dagen før Equinor skal ut i ilden, og etter at andre internasjonale giganter som Shell og ExxonMobil har lagt frem rekordresultater for fjoråret. Allerede før fjerde kvartal er det klart at Equinor har slått rekorden for det årlige resultatet med god margin.
Olje- og gasselskapene kan takke høye priser gjennom store deler av 2022 for de kruttsterke resultatene i fjor, og som et resultat av dette øker BP utbyttet til aksjonærene med ti prosent, til 6,61 dollar per aksje. Det ble også kunngjort ytterligere tilbakekjøp av egne aksjer for 2,75 milliarder dollar.
I en pressemelding uttrykker toppsjef Bernard Looney sin tilfredshet med resultatet.
– For 11. kvartal på rad reduserer vi gjelden. I tillegg leverer vi for aksjonærene, gjennom tilbakekjøp og økende utbytte. Dette er akkurat det vi skal gjøre og vil fortsette å gjøre, sier han.
Setter bremsen på
Looney gikk offensivt ut for tre år siden med forpliktelser om at oljegiganten skulle kutte olje- og gassproduksjon med 40 prosent innen 2030. Den nye strategien innebar blant annet investeringer innen havvind og fornybare ressurser.
Planen, som av Financial Times blir beskrevet som en av de mest ambisiøse innen sektoren, var en del av en strategiendring der BP skulle kutte utslipp og bruke mer miljøvennlige energikilder.
Men i en kunngjøring tirsdag går oljegiganten tilbake på noe av strategien. BP venter nå en produksjon på rundt to millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2030, noe som vil tilsvare en reduksjon på rundt 25 prosent sammenlignet med produksjonen i 2019 – og ikke 40 prosent slik som tidligere kommunisert.
I en pressemelding viser selskapet til usikkerheten forårsaket av pandemi, krig og viktigheten av energisikkerhet.
– Det er blitt enda tydeligere de siste tre årene at verden vil ha, og trenger, sikker og billig energi, så vel som lavere utslipp. Eller energi-trilemmaet. For å møte denne utfordringen er det viktig med handling, men vi må samtidig sørge for at overgangen blir ryddig og at billig energi når dit det trengs i dag, sier Looney.
Toppsjefen opplyste videre at BP vil investere åtte milliarder dollar mer på «overgangen» til lavutslippskilder, men varslet samtidig at samme beløp vil bli investert i olje og gass.
Gjør som Equinor
Allerede i forrige uke kunne Wall Street Journal melde at BP og Looney ville tråkke på bremsen med fornybarsatsingen. Avisen viste til kilder med kjennskap til saken, som hevdet at toppsjefen var misfornøyd med avkastningen på oljegigantens fornybarinvesteringer.
Det er ikke helt ulikt hva Equinor har begynt å gjøre her hjemme. Anders Opedal lovet da han fikk toppjobben i 2020 at det skulle være en større satsing på fornybare ressurser.
Fornybarsjef Pål Eitrheim har konkretisert målet til mellom 12 til 16 gigawatt kapasitet innen 2030. Det målet er det få som tror Equinor vil nå, og selskapet har selv understreket at veksten innen fornybar ikke skulle gjøres til enhver pris – den historiske pengesekken til tross.
Det er stor konkurranse om prosjektene innenfor havvind..
– Det blir mer og mer klart at de ikke vil klare målet med organisk vekst. Jeg er spent på om de vil være mer klare på hva de skal gjøre på fornybar, sa John Olaisen i ABG Sundal Collier til DN tidligere denne uken, på spørsmål om hva han forventer fra Equinor i fjerde kvartal.
Jekker opp estimater
Ved utgangen av året hadde BPs nettogjeld blitt redusert til 21,4 milliarder dollar, ned fra 30,6 milliarder dollar ved utgangen av 2021.
Av tirsdagens rapport går det frem at BP venter en gjennomsnittlig nordsjøoljepris på 77 dollar per fat i 2023 og en pris på 70 dollar per fat frem til 2030. Estimatet for oljeprisen blir dermed oppjustert fra 60 dollar per fat.
Bakgrunnen for oppjusteringen er en antagelse om at tilbudssiden vil fortsette å være stram på «kort» sikt, før olje- og gassgiganten deretter venter priser på mellom 59 og 45 dollar per fat fra 2040 og utover.
«Dette reflekterer en tro på at energibehovet blir dekarbonisert og at lavere etterspørsel vil føre til lavere priser», skriver BP i kvartalsrapporten.
Dette er oppgitt i reelle 2021-priser, noe som vil bety at i nominelle 2023-priser vil tallet være noe høyere.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.