Forrige uke kom regjeringen med sitt forslag til midlertidige endringer i skattesystemet for olje- og gassnæringen for å bidra til ny aktivitet på norsk sokkel. Forslaget ble skutt ned av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass både på grunn av varigheten på endringene og at den totale beskatningen faktisk øker.

Den gangen henviste Equinor til uttalelsene fra Norsk olje og gass. Nå tar Equinor-sjefen bladet fra munnen.

Wisting og Krafla

– Forslaget vil etter vår vurdering dessverre ikke gi ny aktivitet, sier Sætre på pressekonferansen i forbindelse med fremleggelsen av resultatene for første kvartal torsdag.

Han sier summen av forslagene har en marginal effekt på lønnsomheten i nye prosjekter. Equinor-sjefen viser til at industriens forslag ville gitt en gjennomsnittlig forbedring av lønnsomheten på i overkant av ti dollar fatet, mens regjeringens forslag i snitt gir en forbedring på under én dollar per fat på de samme prosjektene.

– I dagens situasjon er dette for mange prosjekter forskjellen på oppstart og utsettelse, sier Sætre.

– Flere konkrete prosjekter vil måtte utsettes dersom det ikke blir endringer i forslaget, sier han.

Equinor-sjefen trekker frem Wisting-funnet i Barentshavet og Krafla i Nordsjøen, Peon-funnet og elektrifiseringen av anlegget på Melkøya som eksempler på hvilke prosjekter som må utsettes med forslaget som nå ligger på bordet.

Vil ha med 2022

I tillegg til at den totale beskatningen blir høyere, er det også tidsrammen på ordningen som har skapt misnøye hos bransjen. Alle planer for prosjekter, såkalte PUD og PAD, må leveres innen utgangen av 2021 for å omfattes av skatteregimet.

Equinor har cirka 20 prosjekter i porteføljen hvor beslutninger skal tas mellom nå og 2022. Equinor tar som flere andre til orde for at året 2022 må inkluderes i perioden selskapene kan levere planer for utbygging.

– Cirka to tredjedeler av investeringene vi snakker om knyttet til skatteforslagene ligger med investeringsbeslutninger i 2022, sier Sætre.

Ifølge analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets fører forslagene til at oljeselskapene betaler mindre skatt i 2020 og 2021, men mer skatt etter 2021.

– Ved første øyekast ser det ut som nåverdieffekten er minimal sett fra selskapenes ståsted, sa han da regjeringen la frem forslaget forrige uke.

Slik vil han ha det

Skattepakken skal leveres til Stortinget 12. mai.

På spørsmål om hvilke konkrete endringer Sætre ønsker seg fra myndighetene viser han til det opprinnelige forslaget fra Norsk olje og gass, og svarer i fire punkter:

1. Han peker på at regjeringens forslag innebærer at den såkalte friinntekten reduseres til ti prosent det første året, fra tidligere 20,8 prosent fordelt over fire år.

– Det betyr at vi faktisk betaler mer skatt over tid med regjeringens forslag enn vi gjør i dag, sier Sætre.

2. Den direkte utgiftsføringen, hvor oljeselskapene får skrive av sine investeringer på skatten samme året de gjøres, er bare knyttet til særskatten og ikke selskapsskatten. Sætre sier deres forslag er tydelig på at begge skatteregimer må inkluderes.

3. Fristen for å levere plan for prosjekter. Equinor mener 2022 må inkluderes i fristen.

4. Varigheten på det direkte skattefradraget. De nye avskrivningsreglene vil kun gjelde for investeringer ut året 2024 med det nåværende forslaget.

– Det er altfor kort tid, for vi må få med oss fabrikasjonsfasen for disse prosjektene, sier Sætre, som forklarer at dette er den investeringstunge fasen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.