I vår kom Miljødirektoratet med uvanlig krass kritikk av Equinor og oljeselskapets arbeid med konsekvensutredningen av det omdiskuterte prosjektet Wisting i Barentshavet. Utredningsplikten var ganske enkelt ikke oppfylt, sa miljødirektør Ellen Hambro til DN i mai, og la til at reaksjonen til direktoratet nok var «i klassen av de mest kritiske kommentarene vi har hatt.»
I oktober leverte Equinor en tilleggsutredning om utbyggingen. Den tok opp noen av temaene Miljødirektoratets kritikk gikk på, som teknologien som skal brukes og planene for oljevernberedskap.
Men heller ikke denne er god nok, er direktoratets dom.
I en ny høringsuttalelse sendt til Equinor på mandag, sier fagetaten at tilleggsutredningen til selskapet belyser forholdene som regelverket krever, men på en «mangelfull» måte. Dermed mener den at det fortsatt ikke er et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag på plass for å ta en beslutning om utbyggingen.
– Prosjektet er umodent fordi det er for mange ting som fremdeles er uavklart og på planstadiet, sier miljødirektør Ellen Hambro til DN.
– Vi ser at de har bestrebet seg på å bringe til torgs ny kunnskap og jobbe videre med det. Og det er bra. Det er noe ny kunnskap som er kommet og som er bedre utredet. Men det er fremdeles sånn at vi påpeker en rekke mangler.
Symbolprosjekt
Miljødirektoratet er høringsinstans, men har ingen formell rolle utover det i utbyggingssaker i petroleumsindustrien, som styres av Olje- og energidepartementet. Selv om etaten behandler konkrete søknader om for eksempel utslipp under produksjonsboring og produksjon, må den forholde seg til at en utbygging er vedtatt.
Men direktoratets kommentarer vil trolig blåse enda mer liv i motstanden mot Wisting-prosjektet både blant politikere og miljøorganisasjonene.
Wisting ligger omtrent 300 kilometer fra land, og kan bli både Norges og verdens nordligste offshore oljeutbygging dersom prosjektet blir vedtatt. Den er en av de største gjenværende utbyggingene på norsk sokkel med cirka 500 millioner fat utvinnbar olje, og anslåtte investeringer på mellom 60 og 75 milliarder kroner.
Feltet, som opereres av Equinor og i tillegg har Aker BP, statlige Petoro og Inpex som eiere, er også blitt et symbol på den gunstige oljeskattepakken som ble vedtatt av Stortinget våren 2020 for å stimulere til aktivitet i bransjen gjennom pandemien. Wisting var et av prosjektene Equinor da advarte om at kunne bli lagt på hyllen hvis ikke det ble gjort noe med rammevilkårene. Siden har oljeprisutsiktene bedret seg betraktelig.
Selv om regjeringen i forslaget til statsbudsjett legger opp til en innstramning av oljeskattepakken, planlegger Equinor fortsatt å levere plan for utbygging og drift (pud) innen slutten av året for å rekke fristen for å komme inn under de midlertidige reglene.
I vår påpekte Hambro at det var ekstra uheldig med tidspress for en utbygging som er såpass krevende som Wisting. På spørsmål tirsdag om hun mener utredningsprosessen bærer preg av hastverk, svarer hun at hun ikke ønsker å komme med noen karakteristikker om det.
Teknologi og beredskap
Hun går imidlertid inn på detaljene i kritikken:
– Vi peker på en rekke forhold. Kravet om at beste tilgjengelige teknologi (» best available technology,» eller «bat» i bransjesjargongen, red.anm.) skal brukes gjelder for alle løsninger i hele feltets levetid. Og det er en rekke av de tingene som ikke er tilstrekkelig belyst. Da går du ned i detaljer som materialvalg, kjemikalieforbruk, lasting av råolje, havbunnsseparasjonsanlegg, kraftforsyningssikkerhet, sier hun.
– Det er usikkert hvilken teknisk løsning de skal gå for. Det viser at det fortsatt er utredninger som pågår, vurderinger som skal gjøres, tekniske løsninger som skal modnes.
Et annet forhold direktoratet pekte på i forrige omgang og som det tar opp igjen nå, er oljevernberedskap.
– Dette er et område med en rekke særskilte utfordringer. Det er langt fra land, det er verdens høyeste tetthet av sjøfugler, det er nære iskanten, det er område der det er mørke store deler av året, det er veldig spesielle klimatiske forhold, med ising og polare lavtrykk, sier Hambro.
Miljødirektoratet mener også fortsatt at lønnsomhetsvurderinger bør synliggjøres i konsekvensutredningen, selv om det ikke er noe formelt krav før pud leveres inn. Lønnsomheten til Wisting har vært gjenstand for debatt, selv om Equinor fortsatt ikke har offentliggjort noen balansepris for prosjektet. Selskapet har imidlertid tidligere vurdert nåverdien av prosjektet til omtrent 40 milliarder 2021–kroner, der nesten 27 milliarder tilfaller staten.
Miljødirektoratet har ikke som oppgave å vurdere lønnsomheten, men mener det er ekstra viktig i lys av klimamålene, og den oppmerksomheten prosjektet har fått i offentligheten.
– Vi bare sier at den samfunnsøkonomiske vurderingen av lønnsomheten ville vært fint å få presentert, slik at høringspartene kunne gjort en vurdering av det, sier Hambro.
Mottatt
Equinor sier selskapet har mottatt høringsuttalelsen fra direktoratet.
– Alle høringsuttalelser vil bli behandlet og svart ut som en del av det videre arbeidet med å sikre et best mulig beslutningsunderlag for Wisting. Det er Olje- og energidepartementet som vil vurdere om utredningsplikten er oppfylt, sier Equinor-talsmann Gisle Ledel Johannessen til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.