Den norske olje- og gassgiganten Equinor fortsetter å tjene store penger på den svært tilspissede situasjonen i energimarkedene, spesielt i Europa.
Selskapet legger onsdag frem et justert driftsresultat på 17,6 milliarder dollar. Det er noe mindre enn forrige kvartal, da Equinor satte ny rekord med 18 milliarder dollar. Men med kronesvekkelsen de siste månedene betyr det ny rekord i norsk valuta med hele 174 milliarder kroner mot 169 milliarder i forrige kvartal.
På forhånd forventet analytikerne som følger selskapet i gjennomsnitt et resultat på 16,9 milliarder dollar, ifølge estimater innhentet av Equinor selv.
Øker utbyttet
Samtidig går det frem at Equinor øker det ekstraordinære utbyttet til 50 cent per aksje, opp fra tidligere 20 cent per aksje. Dette kommer på toppen av et ordinært utbytte på 20 cent. Equinor øker også tilbakekjøpsprogrammet sitt, som er en annen måte å distribuere penger til aksjonærene på, ved å kjøpe aksjer, slette dem og dermed øke verdien på de som står igjen.
Etter DNs beregninger tilsvarer grepene som presenteres av Equinor onsdag nesten 30 milliarder kroner ekstra til aksjonærene i år, nesten 20 av dem i form av direkte utbytte. Selskapet kaller det en «betydelig opptrapping av kapitaldistribusjon.»
– Dette mener vi gir en god balanse, der vi investerer i energiomstillingen samtidig som vi leverer en attraktiv avkastning til våre aksjonærer, sier konsernsjef Anders Opedal på en pressekonferanse på Equinors kontor på Fornebu onsdag morgen.
Spørsmål om pengebingen
Før onsdagens rapport hadde Equinor satt ny resultatrekord tre kvartaler på rad. Bakteppet er krigen i Ukraina, som har kommet på toppen av en tiltagende energikrise i Europa og globalt fra høsten. Norge og Equinor produserer og eksporterer så mye gass som mulig til Europa, som på lang sikt vil gjøre seg uavhengig av russiske leveranser, men på kort sikt fortsatt er svært sårbart for kutt i gassimporten fra Russland.
I takt med at Equinor har presentert rekordresultat på rekordresultat, er det ett spørsmål som er kommet tilbake igjen og igjen: Hva skal selskapet gjøre med alle pengene?
I februar, da konsernsjef Anders Opedal presenterte fjerdekvartalsresultatet, dro han til med en saftig utbytteøkning, som inkluderte en ekstraordinær utbetaling til aksjonærene i fire kvartaler fremover, samt større tilbakekjøp av egne aksjer, en annen metode for å øke eiernes verdier.
Men det var før Russland invaderte Ukraina i slutten av februar.
Krigen har, i alle fall i perioder, ført til nye topper i energiprisene. Så sent som denne uken har gassprisene i Europa igjen gått i været på grunn av bortfall av russiske leveranser, hvilket understreker hvor volatilt markedet kan fortsette å være når EU legger opp til å fri seg fra importen fra den store naboen i øst i årene som kommer.
Men etter rekordkvartalet som endte i mars, kom det ikke signaler fra Equinor om mer pengedryss over aksjonærene. Dessuten gjentok selskapet Opedals budskap fra tidligere i år om fortsatt steinhard disiplin på pengebruken – inkludert på prosjekter innenfor fornybar energi, der selskapet har satt seg hårete vekstmål i årene som kommer, men det også er blitt både større konkurranse og høyere kostnader.
Måteholdet har fått ros fra flere kanter, både blant investorer og analytikere. Men flere har også påpekt at selskapet faktisk ikke er en bank, og på et tidspunkt må ta et valg: enten investere i prosjekter eller oppkjøp, eller sende pengene videre til aksjonærene.
– Akkurat nå er det fornuftig å ha en sterk balanse, men det får være grenser, sa analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets etter forrige kvartalsrapport.
Nå er det altså klart at Equinor åpner pengesekken litt. Selskapet styrker det ekstraordinære utbyttet for andre og tredje kvartal, fra 20 cent til 50 cent per aksje, og tilbakekjøpsprogrammet fra fem til seks milliarder dollar.
Det økte utbyttet gjelder altså for to kvartaler. Med dagens kronekurs tilsvarer det i alt 18,8 milliarder kroner ekstra til aksjonærene i år. Økningen i tilbakekjøpene tilsvarer 9,9 milliarder kroner.
Onsdag påpeker Sveen-Nilsen at det fortsatt vil være mye kontanter i selskapet som ikke vil være i bruk.
Til dette svarer Opedal på pressekonferansen:
– Husk at vi har utestående skatt på 22 milliarder dollar, og i tillegg har vi kommende utbetalinger av utbytte, og ikke minst vi investerer for fremtiden gjennom en god prosjektportefølje. Med den store usikkerheten som er i markedet, er det godt å være solide. Og det er vi.
Norsk sokkel drar lasset
Som vanlig er det den norske virksomheten som leder an i selskapets resultater.
Hele 14,3 milliarder dollar av det justerte driftsresultatet kommer herfra. Selv om den totale produksjonen i selskapet faller marginalt fra to millioner fat oljeekvivalenter per dag i andre kvartal 2021 til 1,98 millioner, øker den på norsk sokkel, fra 1,26 til 1,34 millioner fat per dag. Den økte gassproduksjonen og -eksporten til Europa forklarer mye av dette: Her var økningen på hele 18 prosent i kvartalet i forhold til tilsvarende periode i fjor.
Som selskapet meldte før rapporten, får det et sterkt resultat i trading-avdelingen, blant annet som følge av effekter fra derivater på gasskontrakter. Fornybarvirksomheten tegner seg på sin side for nok et tap, på 42 millioner dollar før skatt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.