Regjeringen tilbyr 47 nye letelisenser til oljeselskapene på norsk sokkel, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) tirsdag i sitt innlegg på Sandefjord-konferansen.
Dette er den årlige TFO-runden, konsesjonsrunden i modne områder på sokkelen, der det allerede finnes infrastruktur som plattformer og rørledninger, og der selskapene har god kjennskap til geologien. Her er det gjerne større sannsynlighet for å gjøre nye funn samtidig som de er billigere å bygge ut fordi man kan gjenbruke eksisterende infrastruktur. Samtidig er det mindre trolig at disse blir av stor størrelse, siden området er godt utforsket fra før.
I alt er det 25 selskaper som har fått tilbud om lisenser i TFO 2022, som står for tildeling i forhåndsdefinerte områder.
– Stabiliteten, forutsigbarheten, aktiviteten skal komme gjennom TFO-rundene som er så viktige for å utvikle norsk sokkel, sier Aasland i Sandefjord.
Det er disse områdene de fleste selskapene i oljebransjen har konsentrert seg mest om de siste årene. Det rimer godt med at norsk sokkel i sin helhet er blitt mer moden, med unntak av Barentshavet som er mindre utforsket. Her har det imidlertid vært skuffende resultater når det er boret i helt nye blokker, og det har gjort at interessen for leting i slike områder har dabbet av de siste årene.
Equinor får 26 lisenser
Av de 47 lisensene er det 29 som er i Nordsjøen, 16 i Norskehavet, og to i Barentshavet, der det også deles ut lisenser i de mer modne delene av det nordligste havområdet.
Det er kjempen Equinor som har fått aller flest lisenser med 26, og selskapet vil være operatør for hele 18 av dem. På plassen etter kommer Aker BP med 17 lisenser, hvorav ni operatørskap.
Equinor-sjef Anders Opedal gikk på talerstolen etter Terje Aasland, omtrent samtidig som pressemeldingen til Olje- og energidepartementet gikk ut, med detaljene om tildelingene.
– Jeg ser frem til å se potensialet i lisensene vi har fått. Hvis vi har fått noen, sa han, til munter humring i salen.
I pausen i etterkant møter DN en smilende Opedal:
– Vi har fått omtrent som vi søkte på. Vi er omtrent i halvparten av lisensene som er tildelt, og det er vi veldig godt fornøyd med, sier han, samtidig som han understreker at det er for tidlig å gå inn på konkrete leteplaner.
Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik sier selskapet fikk uttelling på bortimot alt selskapet hadde søkt på, som var areal rundt produksjonsområdene det allerede styrer.
– Vi er superfornøyd, sier han.
Færre enn i fjor
Lisenser i uutforskede områder deles ut i de såkalt nummererte rundene, den andre av to typer konsesjonsrunder på norsk sokkel. Den siste i rekken, den 26., er imidlertid utsatt til neste stortingsperiode, tidligst i 2025-26, i henhold til en avtale mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti.
I den forrige TFO-runden delte regjeringen ut 53 nye lisenser i alt. Det totale antallet lisenser er altså godt under rekorden som ble satt under forrige regjering, da Olje- og energidepartementet var ledet av Fremskrittspartiet. I 2018 ble det delt ut hele 83 lisenser.
Selv om de nummererte rundene har generert liten interesse siden skuffende leteresultater i Barentshavet i 2017-18, og i praksis har vært frosset siden 2021, har det altså vært full gass på tildelingene i modne områder. Dette har skapt reaksjoner i delene av det politiske miljøet som ønsker å trappe ned oljevirksomheten, og bredt hos miljøbevegelsen.
MDG og Frp kritiske
Miljøpartiet De Grønne gjentar denne kritikken tirsdag.
– Det er hodeløst av Aasland å dele ut 47 nye letelisenser. Det er helt Exit-tilstander i oljebransjen, sier nestleder Lan Marie Berg.
– Regjeringen har skylapper og korttidshukommelse. Hva skjedde egentlig med å klimakrisen, som skulle prege hele Støres regjeringstid?
På den andre siden av det politiske spekteret savner Fremskrittspartiet en større satsing på Barentshavet.
– Det er svært negativt at det kun blir gitt to lisenser i det som bør være et av de mest attraktive områdene å lete etter olje og gass fremover. Dette er aktivitet som kunne ha gitt store ringvirkninger på land i Nord-Norge, men som nå blir holdt tilbake, sier stortingsrepresentant Terje Halleland.
– Det er tydelig at flere av selskapene på norsk sokkel har tatt innover seg den politiske risikoen som har oppstått i norsk petroleumspolitikk. SV har i praksis fått hånden på rattet over Norges viktigste næring, og gjør det de kan for å stramme inn. Det bør derfor ikke overraske Ap og Sp at interessen for Barentshavet er blitt lav på deres vakt, sier Halleland.
Nettopp SV hadde på forhånd krevd at Wintershall ikke skulle få noe som helst i TFO-runden, på grunn av anklager som er kommet i tysk presse om at deler av selskapets produksjon i Russland kan ha blitt brukt i bensin til russiske kampfly i Ukraina. Wintershall selv har kalt anklagen «uærlig og uholdbar.» Selskapet fikk 11 lisenser, hvorav tre operatørskap, og var slik sett på fjerdeplass like bak Vår Energi med 12.
Forsvarer oljeskattepakken
Aasland kom også med et kraftfullt forsvar for oljeskattepakken som ble vedtatt under pandemien, og som førte til at et skred av nye prosjekter ble levert til myndighetene i løpet av fjoråret. Oljedirektoratet anslo denne uken at disse representerer rekordhøye 300 milliarder kroner.
– Det var klokt, viktig og riktig. Det var et Kinderegg på mange måter, sier Aasland fra talerstolen i Sandefjord.
– Vi forstår vel egentlig ikke hvor mye penger det er, sier han, og legger til at skattepakken og aktiviteten den har gitt blir avgjørende for å beholde en sterk leverandørindustri, men også å fortsette å levere produksjon av olje og spesielt gass til Europa. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.