Det er en uskreven regel at olje- og energiministeren kommer til den årlige Sandefjord-konferansen med kofferten full av nye lisenser til oljeselskapene. Tildelingen i den såkalte TFO-runden i de modne områdene på norsk sokkel pleier å skape god stemning blant deltagerne, og tirsdagens 47 lisenser var ikke noe unntak.
Men det var i alle fall én som ikke var helt fornøyd.
Lederen i det mektige LO-forbundet Industri Energi, Frode Alfheim, benyttet den siste paneldebatten til å komme med en bredside mot oljeselskapene som lønner medlemmene hans.
– Det er altfor slapt
Grunnen er at kun to av de 47 lisensene som ble tilbudt tirsdag, ligger i Barentshavet, der Alfheim gjerne skulle sett mer oljeaktivitet.
– Det er altfor slapt, dere, sa han til forsamlingen.
Alfheim understreker at han ikke klandrer Aasland. Tildelingen reflekterer bare bransjens manglende interesse, påpeker han.
– Nå må dere brette opp ermene og begynne å lete etter prosjekter i Barentshavet for neste TFO. Slik at når Terje (Aasland, red.anm.) kommer hit, skal han tildele minst like mye som han har gjort i dag, men da skal det jaggu meg være mer i Barentshavet, sier Alfheim.
Han peker på at det er viktig med aktivitet i Nord-Norge, som han selv er fra, ikke minst for å opprettholde beredskap i et område som grenser mot Russland.
Det har vært mindre interesse for leting i Barentshavet etter skuffende resultater de siste årene i helt ferske blokker, som det var knyttet store forhåpninger til i industrien. Barentshavet mangler infrastruktur, noe som spesielt er et problem for gass, og som gjør at terskelen blir høyere for å bygge ut funn.
Tilhengerne av oljeaktivitet i Barentshavet fikk enda en dårlig nyhet da det ble klart at Equinor utsatte Wisting-feltet, det største gjenværende funnet på norsk sokkel, etter en kraftig kostnadssmell. Feltet ble utsatt til tross for at prosjektet kunne benyttet seg av den gunstige oljeskattepakken til å bedre lønnsomheten.
Redd for at toget går
Regjeringen ble også enig med SV om å utsette den 26. konsesjonsrunden til 2025, tidligst. I motsetning til TFO-rundene konsentrerer de såkalte nummererte rundene på lite utforsket areal på sokkelen, som stort sett er i Barentshavet. Slik sett er det ikke unormalt at det var langt færre lisenser i TFO-runden i Barentshavet enn i Nordsjøen (29) og Norskehavet (16). Men så sent som i 2018 og 2019 tildelte forrige regjering nesten 15 lisenser i Barentshavet i TFO-runden.
Alfheim er ikke den eneste som har gitt uttrykk for bekymring for manglende aktivitet i Barentshavet. Etter at Wisting ikke ble vedtatt, gikk Frps energipolitiske talsmann, Terje Halleland, ut og advarte om at olje- og gassfremtiden til Barentshavet henger i en tynn tråd.
– Jeg er redd for at hvis det ikke skjer noe helt uventet nå, så går det toget, sa han til DN.
– Wisting kommer
De viktigste oljeselskapene i Barentshavet er Equinor og Vår Energi, som er operatører for de to eneste feltene som foreløpig er i produksjon.
Equinors norgessjef, Kjetil Hove, som også deltok i paneldebatten, forsikret Alfheim om at Wisting kun er utsatt.
– Wisting kommer, Frode. Vær tålmodig, sa han.
Overfor DN utdyper han at antall lisenssøknader i et område ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av hvor ettertraktet det er, fordi det også er et spørsmål om timing av aktivitet.
– TFO kommer hvert år, understreker han.
Hove erkjenner likevel at noen selskaper er mindre interessert i Barentshavet.
– Det er ingen tvil om at det er noen aktører som har vært der lenge, og som fortsatt har tro på det som oss, og så er det noen som har trukket seg ut. Så det er en debatt rundt hva som er det endelige potensialet i Barentshavet. Vårt syn er at det er et betydelig potensial igjen.
Vår Energi-sjef Torger Rød understreker at selskapet har stor tro på Barentshavet, der det også gjorde årets største funn på tampen av 2022. Det er Vår som er operatør for de to lisensene som ble tildelt i Barentshavet tirsdag, og selskapet er med i over halvparten av de 49 aktive lisensene i området.
– Men to lisenser i Barentshavet tilsier lav interesse blant de andre selskapene?
– Det er alltid vanskelig å gjøre vurderinger på hva andre har gjort. Men selvfølgelig, mer aktivitet er positivt.
– Er du ikke bekymret for at toget går for Barentshavet?
– Jeg hadde jo håpet at 26. runde kom, så vi kunne få mer areal og utvikle det videre. Så vi må ikke ta ting for gitt.
– Ser skriften på veggen
SVs energipolitiske talsmann Lars Haltbrekken er også i Sandefjord, der han deltok i en debatt onsdag. Han slår fornøyd fast at oljeselskapene virker å ha mistet interessen for Barentshavet, selv om han gjerne skulle sett at de to lisensene ikke ble tildelt overhodet. Han fnyser også av Frps kritikk om at regjeringen ikke satser nok på oljeaktivitet i nord.
– Det ville jo vært meningsløst å kaste tillatelsene etter dem hvis de ikke vil ha dem. Så dette tyder jo på at det ikke er så forferdelig stor interesse for Barentshavet fra oljeselskapene. Det tror jeg er fordi det vet det er dyrere, det er ikke noe infrastruktur der. Og de ser også skriften på veggen, de ser fremtidsutsiktene med at EU vil redusere sitt fossile forbruk, og at det dermed ikke blir så lønnsomt, sier Haltbrekken.
Politisk usikkerhet
Usikkerhet rundt rammevilkårene for næringen var et annet tema som ble tatt opp på Olje- og energipolitisk seminar, som Sandefjord-konferansen heter, både på scenen og mellom seansene, der oljetopper minglet med politikere og byråkrater. Det gjelder både utsettelsen av 26. konsesjonsrunde, som har skjedd to ganger i forbindelse med statsbudsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV, og innstramningen av oljeskattepakken i høst.
– Som jeg har sagt til statsråden tidligere, så er ikke vi spesielt begeistret for at norsk olje- og gasspolitikk blir tema to ganger i året i forbindelse med statsbudsjett og revidert statsbudsjett, sa Equinor-sjef Anders Opedal tirsdag.
Vår-sjefen mener også den politiske usikkerheten er høyere enn på lenge, selv om han understreker at Aasland gjør en god jobb.
– Du ser det når du treffer investorene. Et av de store fortrinnene til Norge er jo forutsigbarhet. De kan velge hvor de skal putte pengene sine, og da er jo de skremt over det som skjer på skattesiden, men også i oppdrettsbransjen, for eksempel. Det er de litt engstelige for, sier Rød. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.