Oljedirektoratet publiserer mandag formiddag Sokkelår-rapporten, «årsrapporten» for norsk sokkel, som inneholder myndighetenes ferskeste anslag for produksjon og investeringer i årene som kommer.
Her bekrefter OD smakebiten som Olje- og energidepartementet slapp allerede forrige uke: Myndighetene forventer at oljeselskapene opprettholder den svært høye gassproduksjonen fremover – ikke bare i år, men også de kommende 4–5 årene. Selskapene har snudd hver stein det siste året for å maksimere eksporten og møte det store behovet i Europa, der bortfallet av russisk gass har bidratt til en dyp energikrise.
– 2022 ble et kontrastfylt år med krig og energikrise i Europa, og samtidig høy aktivitet i olje- og gassnæringen i Norge. Sokkelåret 2022 var et år der næringen og myndighetene satte alle kluter til, og klarte å få til et betydelig løft i gassproduksjonen, oppsummerer oljedirektør Torgeir Stordal i en videopresentasjon på ODs nettside.
Men det departementet ikke sa i meldingen forrige uke, er at prognosen for væskeproduksjonen på norsk sokkel – hovedsakelig olje – kuttes tilsvarende, og til med mer, slik at det totale produksjonsanslaget kuttes i forhold til tallene OD presenterte for ett år siden.
Prioriterer gass
Helt siden forrige høst har myndighetene og produsentene, først og fremst giganten Equinor, gjennomført omfattende tiltak for å maksimere gassproduksjonen. Det dreier seg om økte tillatelser på kjempefelt som Troll og Oseberg, men også eksport av gass fra felt som Gina Krog som hittil er blitt pumpet ned i reservoaret igjen for å opprettholde trykket og oljeproduksjonen. Et annet eksempel er Skarv-feltet, der operatør Aker BP besluttet å fremskynde produksjonen av at lag med gass som har ligget over oljereservoaret og opprettholdt trykket.
En grunn til at både myndigheter og oljeselskaper har tatt disse beslutningene, er naturligvis de historisk høye gassprisene, som har gjort det svært lønnsomt å produsere gassreserver selv om tiltakene skulle gå på bekostning av oljeproduksjon, i alle fall på kort sikt. På et tidspunkt i 2022 var gassprisene så høye at de tilsvarte over 600 dollar per fat i oljeekvivalenter, mens oljeprisen nådde en topp på snaue 140 dollar per fat.
Oljedirektøren gjentar imidlertid mandag at maksimering av gassproduksjonen i svært liten grad går utover oljeproduksjonen.
– Det er kommet en del søknader om å injisere mindre og eksportere mer. Når vi har gått gjennom og vurdert dem, ser vi ikke at de går utover oljeproduksjonen på kort sikt, sier Stordal til DN.
– Litt mer forsiktig
Han peker på noen forsinkede oljeprosjekter i 2022, og at noen av dem ikke har prestert helt i henhold til plan, uten å nevne navn. Et eksempel DN har omtalt, er Wintershall Deas Nova-felt.
– Basert på den læringen har vi sagt «Ok, la oss være litt mer forsiktig med prognosen for de neste par årene basert på den kunnskapen.»
På noen felt, som Skarv, har tiltakene en effekt på oljeproduksjonen, men utslaget er ikke stort på nasjonalt nivå, understreker Stordal.
Og den totale produksjonen er likevel på et høyt nivå historisk. Den stiger også frem mot en ny topp i 2025, noe som har ligget i forventningene i lang tid. Det skyldes hovedsakelig opptrappingen av produksjonen på det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup, som startet andre fase på tampen av fjoråret.
Og det ventes altså også meget høy gassproduksjon i årene som kommer, på nivå med 2022-produksjonen på 122 milliarder kubikkmeter nesten helt frem til 2026.
OD legger også frem en mer langsiktig prognose for olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, som går helt frem til 2050. Den viser tre forskjellige scenarioer, med svært store forskjeller i utfallsrom.
I basis-scenarioet, som er ODs beste anslag gitt forventningene til utvikling av eksisterende ressurser og nye funn, vil produksjonen halveres innen 2040 og falle med cirka to tredjedeler innen 2050 i forhold til nå. Men lav ressurstilvekst og treg teknologiutvikling kan dette gå mye fortere – og alternativt kan nedgangen bremses betydelig hvis utviklingen går motsatt vei.
Høyere investeringer
Ellers jekker OD opp sine investeringsprognoser for årene som kommer. Den oppjusteringen kommer til tross for at et av de største gjenværende prosjektene på norsk sokkel, Wisting, ble utsatt av Equinor i høst og dermed ikke kom med i den historiske bølgen av investeringsbeslutninger før slutten av året. Dette prosjektskredet skyldtes at oljeselskapene vedtok prosjekter for å rekke fristen til den gunstige oljeskattepakken.
At OD oppjusterer prognosene kan være en indikasjon på kostnadsøkningene som både selskapene og interesseorganisasjonen Offshore Norge har pekt på i det siste.
Både den høye gassproduksjonen og den historiske bølgen med nye prosjekter vies naturlig nok stor oppmerksomhet i rapporten som publiseres mandag. OD har stilt opp alle de nye planene som ble levert til myndighetene i løpet av fjoråret, og kommer frem til at de utgjør like under 300 milliarder kroner i investeringer totalt, som vil fordeles på årene som kommer.
DN publiserte en oversikt over prosjektene forrige uke med hjelp av data fra Rystad Energy, der noen av disse var utelatt. Noe av det den viste, var at det til tross for at investeringene som vedtas er rekordhøye, er ikke det tilfelle for ressursene som bygges ut.
Det er et utslag av at norsk sokkel er blitt mer moden, noe som også reflekteres i funnene som ble gjort i fjor. Selv om funnraten går opp, var ressurstilveksten omtrent halvert fra 2021, påpeker OD.
– Det er ikke noen bombe at vi får mindre funn, tenker jeg. Så er det sånn at noen av funnene i fjor kom inn på lave enden av estimatene. Det er selvfølgelig ikke noe kjekt, men vi tenker at leting må ses i flere års perspektiv, sier Stordal, som samtidig påpeker at selskapene i 2022 i større grad har forsøkt seg på prospekter med mindre funnsannsynlighet.
– Det er også viktig at vi utforsker disse mulighetene på sokkelen, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.