Etter at Russland gikk til angrep på Ukraina i februar, har norske myndigheter innført en rekke sanksjoner mot landet. I tillegg til disse reaksjonene, som speiler EUs tiltak mot Russland, har regjeringen også erklært at det er uaktuelt å gi russiske oljeselskaper nye lisenser på norsk sokkel.
DN har tidligere skrevet at ett av disse selskapene, oljegiganten Lukoil, etter dette likevel kan ha mottatt titall millioner kroner i skatterefusjon fra den norske stat for leteutgifter selskapet pådro seg i fjor.
Hverken regjeringen eller Skatteetaten har villet bekrefte dette, til tross for kritikk fra en bred front med opposisjonspolitikere som har krevd at disse opplysningene ble kjent.
Nå er imidlertid fasiten her.
For 2021 har Lukoils norske datterselskap mottatt hele 147 millioner kroner i skatterefusjon, står det i Lukoil Overseas North Shelfs ferske årsregnskap.
Godt over halvparten av dette, omtrent 90 millioner kroner, har selskapet mottatt i 2022. Og den siste betalingen, på litt over 30 millioner kroner, forventet selskapet å få i juni, heter det i rapporten, som ble undertegnet av styret i mai.
Lukoil bekrefter i årsrapporten at selskapet ikke er rammet av noen av sanksjonene som er innført av Norge på det tidspunktet, hvilket betyr at det er all grunn til å tro at den siste betalingen ble utført av skattemyndighetene, i likhet med den før, som gikk i april.
På sin side er det delvis statseide russiske oljeselskapet Rosneft sanksjonert, og DN har tidligere skrevet at Nordea har sendt melding til norske myndigheter om frys av selskapets midler i Norge, noe som senere er bekreftet i dokumenter DN har fått innsyn i. Trolig er refusjonsbetalinger fra norske myndigheter som Rosneft har hatt krav på, også stoppet.
Legger ned den norske virksomheten
I juni kom det frem at Rosneft legger ned sitt datterselskap i Norge. Nå sier Lukoil at det allerede i januar bestemte å legge ned sin virksomhet i Norge.
Men selve datterselskapet vil bestå, understrekes det i årsrapporten. Dette selskapet vil fortsette å bidra med tjenester til Lukoils oljevirksomhet i Ghana og Kamerun – en virksomhet selskapet tjente 33 millioner kroner på i fjor, omtrent det samme som i 2020.
Både Lukoil og Rosneft etablerte sine datterselskaper i Norge i 2012. Da var forholdet mellom Russland og vesten et helt annet, og spesielt relasjonene mellom Norge og det store nabolandet i øst var inne i en ny fase etter den viktige delelinjeavtalen i Barentshavet.
Men de to selskapene har ikke fått til stort på norsk sokkel i denne perioden. Rosneft fikk kun én lisens, helt i begynnelsen, mens Lukoil har hatt noe mer hell og vært medeier i tre stykker. Den siste letebrønnen selskapet var med på ble boret av Aker BP i Barentshavet så sent som i fjor, noe som forklarer den forholdsvis store refusjonsbetalingen selskapet har mottatt for fjoråret.
Rosneft og Lukoil har nytt godt av Norges leterfusjonsordning gjennom tiåret de har vært i Norge. Når man tar med Lukoils tap på litt over 200 millioner kroner i fjor, har de to selskapene akkumulert over 2,6 milliarder kroner i tap i denne perioden. Snaue 1,7 milliarder kroner er dekket av den norske stat gjennom refusjoner. Resten er finansiert av de to selskapenes morselskaper, som er basert i Nederland for Lukoil og Luxembourg for Rosneft, selv om Lukoils norske datterselskap altså også de siste årene har fått inntekter knyttet til virksomhet i Afrika.
Har fått tidlig refusjon
Leterefusjonsordningen, som nå er avskaffet etter innføringen av et nytt skattesystem, har sikret at selskaper som går med underskudd ikke trenger å vente til de kommer i skatteposisjon for å skrive av letekostnadene mot inntekten og redusere skattebyrden. Dette kan ofte ta årevis, fra et funn blir gjort til det er bygget ut. I stedet har disse selskapene mottatt skatteverdien som en kontantoverføring fra staten med en gang, hvilket tilsvarer 78 prosent av letekostnadene.
Vanligvis har oljeselskapene fått leterefusjon i desember året etter at kostnadene er pådratt. Men takket være den omdiskuterte oljeskattepakken som ble vedtatt av Stortinget for å hjelpe industrien gjennom pandemien, har skatteverdien av alle investeringer i 2020 og 2021, inkludert leteutgifter, kunnet kreves utbetalt løpende som såkalt «negativ terminskatt». Det har vært seks terminer i alt, de to siste utbetalt 1. april og 1. juni.
Hverken Rosneft eller Lukoil hadde noen aktive lisenser da regjeringen i praksis erklærte dem som uønsket på sokkelen 1. mars i år.
Advarer om finansiering
I motsetning til Rosneft, som er 40 prosent eid av den russiske stat, er Lukoil privateid. Den største eieren er oligarken Vagit Alekperov. Han trakk seg i april som toppsjef etter at han havnet på sanksjonslistene til Storbritannia og Australia.
Selv om Lukoil foreløpig ikke er sanksjonert i Europa og Norge, kan det endre seg, påpeker selskapet. Dessuten kan eksisterende sanksjoner påvirke finansieringen:
«Nåværende eller fremtidige sanksjoner kan forsinke eller forhindre fremtidig finansiering, og dermed påvirke driften,» heter det i årsrapporten, der selskapet står oppført med en egenkapital på knappe åtte millioner kroner ved slutten av 2021.
I Ghana samarbeider Lukoil med Kjell Inge Røkkes Aker Energy. I forrige måned ble det kjent at utbyggingsplanen for Pecan-prosjektet deres er utsatt, på grunn av usikkerhet knyttet nettopp til Ukraina-krigen.
(I en tidligere versjon skrev DN at Lukoil har mottatt 159 millioner i leterefusjon for 2021. Det riktige er 147 millioner. De ekstra 12 millionene er en endring i utsatt skatt, som fører til en total positiv skatteeffekt på 159 millioner for selskapet.)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.