Konsumprisindeksen steg med 1,2 prosent på årsbasis i februar i år, ned fra 2,0 prosent måneden før.
Det viser tall som Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem torsdag.
Priseveksten er langt under ventede 1,7 prosent på årsbasis, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.
Nedgang i bokprisene
- Prisveksten var overraskende lav, til tross for at det kom en oppgang i matvareprisene, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til DN.no.
Bruce peker på at posten "Kultur og fritid" i byråets statistikkgrunnlag trekker inflasjonen mye ned i februar. Han tror dette kan ha sammenheng med at mammutsalget på bøker kom tidligere i år enn ifjor.
Akkurat bokprisene har vært gjenstand for diskusjoner tidligere. Norges Bank har selv omtalt dette som "Harry Potter"-effekten. Bruce tror nedgangen i bokprisene vil bli reversert i mars.
Hopp i matvareprisene
KPI steg med 0,4 prosent fra januar til februar 2011. En kraftig økning i prisene på matvarer var den viktigste årsaken til økningen i KPI. Matvareprisene har de siste ti årene alltid steget i februar, og i år økte de med 2,7 prosent. Nær sagt alle matvaregruppene viste prisoppgang, opplyser SSB torsdag.
Prisene på transporttjenester steg 4,2 prosent, og her var det en økning i prisene på flybilletter med 15,2 prosent som bidro mest. Møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler viste en prisøkning på 4,6 prosent. En prisøkning på klær med 1,8 prosent bidro også til at KPI steg i februar.
Oppgangen i KPI ble dempet av lavere priser på elektrisitet inkludert nettleie, og bøker, som sank med henholdsvis 6,5 og 17,1 prosent fra januar til februar. For bøkene skyldtes det store prisfallet det årlige Mammutsalget, som foregikk i deler av februar. Det ble også observert mindre prisnedganger på audiovisuelt utstyr, opplyser byrået.
På årsbasis falt KPI med 0,8 prosentpoeng fra januar til februar. Elektrisitetsprisene inkludert nettleie steg 16,5 prosent fra januar til februar i fjor, mens de sank med 6,5 prosent i samme periode i år. Dette var dermed den klart viktigste årsaken til fallet i tolvmånedersveksten i KPI.
Venter rentehopp i juni
Til tross for en inflasjon på linje med sentralbankens estimater, tror Bruce at banken likevel vil ta med seg at stigende råvarepriser kan føre til høyere inlfasjon på sikt.
- Matvareprisene øker mye og det tror jeg ikke Norges Bank tok hensyn til i oktober. Jeg tror også de er overrasket nå, fordi de har gamle anslag som ble laget i oktober, sier Bruce.
I forbindelse med rentemøtet i neste uke legger Norges Bank frem oppdaterte prognoser for den videre renteutviklingen i årets første utgave av Pengepolitisk rapport.
Bruce tror den nye rapporten vil indikere at de økende råvareprisene kan gi høyere inflasjon enn tidligere ventet.
Samtidig tror han den sterke kronen og den høye differansen mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten gjør at det neste rentehoppet i alle fall ikke kommer tidligere enn signalisert.
- Vi holder fortsatt på en juni-økning, men da skal vi ha litt svakere krone enn vi har nå, sier Bruce.
Kronen vil i seg selv også kunne virke dempende på inflasjonen dersom den holder seg på dagens sterke nivå over tid. Rundt 30 prosent av prisene i KPI er importpriser. Sterk krone vil gjøre utenlandske varer rimeligere.
- Jeg tror den pengepolitiske rapporten vi får nå vil basere seg på kronekursen vi har sett de siste 14 dagene, og den er betydelig sterkere enn sentralbanken har sett for seg. Det tilsier at det tar lenger tid før renten kommer opp, sier Bruce.
Kjerneinflasjonen overrasker
Konsumprisindeksen utenom energivarer og avgiftsendringer (KPI-JAE), som ofte omtales som kjerneinflasjonen, steg med 0,8 prosent på årsbasis i februar, opp fra 0,7 prosent måneden før. På månedsbasis var den sesongjusterte kjerneinflasjonen på 0,8 prosent, etter en nedgang på 0,7 prosent måneden før.
På forhånd var det ventet at kjerneinflasjonen ville være på 1,0 prosent på både måneds- og årsbasis, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.
Kjerneinflasjonen er blant statistikkene som Norges Bank bruker som mål på prisveksten, siden den utelukker energipriser som tradisjonelt svinger mye. Banken setter styringsrenten med et mål om å oppnå en prisvekst som over tid er på rundt 2,5 prosent.
Ifølge den siste utgaven av Pengepolitisk rapport ventet Norges Bank en oppgang i kjerneinflasjonen på 0,9 prosent i februar.
Siden energiprisene over tid har vist seg å vokse raskere enn andre priser har sentralbanken også utviklet et eget mål på prisveksten, KPIXE, som tar med en beregnet trend av energiprisene i konsumprisene. Norges Bank offentliggjør KPIXE klokken 14.00 i ettermiddag.
Les også: Frykter gjeldskrakk à la 1994
<b>Derfor truer han med rentehopp</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.