I forrige uke sa Telenors India-sjef Stein-Erik Vellan opp sin stilling med umiddelbar virkning. Mens det indiske markedet økte med 16 millioner abonnenter i mai, mistet Telenor 8000 abonnenter. Noe ser altså ut til å ha gått veldig galt for Telenor i et av verdens raskest voksende mobilmarkeder.

Et land med 1,2 milliarder mennesker der mobiltelefon fortsatt er noe mange bare snakker om og ikke i, burde jo være et drømmemarked for den norske telegiganten. Få andre vestlige teleselskaper kan matche Telenor når det gjelder erf#229 og kunnskap om nye mobilmarkeder. Telenor er til stede i Malaysia og i Thailand, i Ungarn og Ukraina, i Bangladesh og Pakistan.

Ifjor kom over halvparten av konsernets omsetning fra mobilmarkeder utenfor Skandinavia.

Ifølge Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har det indiske markedet vært tøffere enn ventet. For India-satsingens kritikere, og dem er det mange av, er det omtrent like sjokkerende som at India er et land der det går kyr midt i gaten.

Selv om Telenors ekspertise i nye mobilmarkeder er upåklagelig, peker analytikere og andre bransjeeksperter på at den indiske satsingen på flere punkter skiller seg fra selskapets tidligere suksessinvesteringer.

Det indiske markedet har allerede flere etablerte aktører, og konkurransen er beinhard. Dessuten kom Telenor sent på banen.

Dermed tror heller ikke investorene på at Telenor vil greie å oppnå stor nok markedsandel til at investeringen blir lønnsom. Mobilmarkedet premierer store aktører fordi de faste kostnadene er store og de variable ørsmå. Det er ekstremt dyrt å bygge ut infrastruktur, mens kostnadene med en ekstra abonnent er så godt som null. Derfor kan marginene også bli eventyrlige for de største aktørene, mens aktører som ikke greier å oppnå kritisk masse, sliter.

Da Baksaas høsten 2008 presenterte den storstilte satsingen i India, var mottagelsen svært kjølig. Dels skyldtes nok dette at selskapet opprinnelig skulle finansiere investeringen med en egenkapitalutvidelse. Midt under den mest akutte fasen av finanskrisen ba Telenor aksjonærene om 12 milliarder kroner. Det sto neppe øverst på ønskelisten hverken for private aksjonærer eller aksjefond. Emisjonsplanene ble siden droppet, men det gjorde ikke markedet så mye vennligere innstilt.

Problemet er at investorer og analytikere ikke skjønner hvordan Telenor skal greie å tjene penger i landet. Tallene er i utgangspunktet greie: Inngangsbilletten til India, den kontrollerende eierandelen i selskapet Unitech Wireless, kostet 1,1 milliarder dollar eller rundt syv milliarder kroner. Men det er langtfra hele regningen. I øyeblikket renner pengene ut av det indiske datterselskapet, og det vil det fortsette med i flere år til. Meglerhuset First Securities estimerer at løpende driftsunderskudd og investeringer vil summere seg til drøye tyve milliarder kroner i India frem til 2013. Dette er mer usikre tall, men også Telenors egne beregninger indikerer utlegg i denne størrelsesorden. Det vil kreve noen ganske solide kontantstrømmer i senere år for at nåverdien av prosjektet (den rentejusterte summen av kontantstrømmene) skal bli positiv.

Da investeringen ble lansert i 2008, beregnet meglerhuset SEB Enskilda nåverdien til minus 13 milliarder kroner. Bare et drøyt halvår etter at Telenor skrudde på mobilnettet i de første distriktene er det selvsagt for tidlig å trekke noen endelig konklusjon. Men det som i 2008 så ut som et veldig pessimistisk scenario ser ikke lenger like usannsynlig ut.

Les også: Telenor-sjefer gir opp India (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.