Euroen styrket seg, børskurser verden over føk i været, og prisen på franske, spanske og italienske obligasjoner falt. Den første og umiddelbare gleden var nok rett og slett over at EUs toppledere ble enige. Alternativet hadde vært forferdelig. Det gjenstår å se hvordan markedsaktørene vil reagere når de har tenkt seg om og gått gjennom detaljene i opplegget.

Det er gode grunner til glede.

* Hellas. Det er aldri hyggelig at noen må misligholde gjeld, men når alle har innsett at mislighold må skje, er det greit at det endelig skjer. Hellas blir sittende igjen med en gjeld på rundt 120 prosent av bnp.

Trolig burde man ettergitt enda mer av den greske statsgjelden for å være helt sikker på at man slipper å gå gjennom marerittet fra det siste året en gang til. Men samtidig kunne ikke politikerne ettergi så mye gjeld at Hellas ble sittende igjen med mindre gjeld i forhold til bnp enn Italia. Det ville kunne oppfattes som om Italias gjeld ikke var bærekraftig.

* Bankene. Det er bra at långiverne må ta tapet når de har lånt ut mer enn det låntager er i stand til å betale. Det vil sørge for at banker, pensjonskasser og andre er mer kritiske til statsgjeld i fremtiden. Og dermed også redusere sannsynligheten for at politikerne får lov til å låne mer enn det som er sunt. Mye av tapet tas av bankene, og for noen av dem blir det mer enn de tåler. Da er det myndighetene og skattebetalerne i det enkelte land som må betale for at grekerne lenge levde over evne. Enigheten igår innebærer at dersom enkelte euroland ikke er i stand til å redde egne banker, vil de få lån fra EUs stabilitetsfond EFSF.

* Smittevernet. Den vanskeligste biten var hvordan EUs stabilitetsfond på 440 milliarder euro skulle brukes for å hindre at investorene mister troen på andre lands eurogjeld etter Hellas’ mislighold. Det ble enighet om at fondet skal brukes som en forsikringsordning. Fondet garanterer for de første 10-20 prosent av eventuelle tap på alle nye obligasjoner som utstedes av euroland. Siden fondet bare garanterer for en femtedel av eventuelle tap, kan det brukes til å sukre obligasjoner verd tilsammen fem ganger så mye som det fondet har til disposisjon.

Om dette er nok eller ikke, er umulig å si. Problemet med markedet for statsgjeld er at frykt hos investorene kan bli selvoppfyllende. Hvis noen tror at italiensk gjeld vil misligholdes, krever de høyere avkastning for å sitte med gjelden. Dermed øker renten italienerne betaler, og da øker også sannsynligheten for mislighold. Da stiger renten igjen. Ingen andre enn Den europeiske sentralbanken kan gi full garanti mot en slik selvoppfyllende frykt.

Men slike spiraler kan også stoppes fordi noe skjer eller noen på et tidspunkt rett og slett mener at renten har blitt så høy at det er en god idé å vedde på at Italia klarer å betale gjelden. Italia har tross alt levd med skyhøy gjeld i to tiår. Den bruken av EFSF som ble vedtatt natt til igår, kan være det som gjør at markedet beroliges og at smitten fra Hellas dermed er stoppet. Isåfall har politikerne gjort jobben sin. Planen er god hvis den virker.

Det gjenstår å se. Det er også i stor grad opp til de enkelte landene. Italia, Hellas og andre land som har liten tillit i markedet, må gjenvinne tilliten.

De må vise at de har både vilje og evne til å gjøre opp for seg. De må både vise frem stramme budsjetter og at de kan skape vekst. En gjeld som er fullt håndterbar med vekst, kan være uhåndterlig uten vekst. Skal markedsaktørene være fornøyd også fremover, må Italias statsminister Silvio Berlusconi og Hellas’ statsminister George Papandreou vise at de også kan få vedtatt vekstfremmende tiltak.

Klarer de ikke det, kan heller ingen hjelpepakke fra EU redde dem.

Les også: Verdensbanken: EU bare har kjøpt seg tid

Bankene tar giganttap på Hellas

Rompuy berømmer europeisk gruppepress (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.