Den rettspsykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik som ble lagt frem igår, ga et svar på spørsmålet svært mange har stilt seg etter 22. juli: Hvordan kan et menneske begå slike handlinger?

Svaret er at dette kan et menneske gjøre hvis det er mentalt sykt, paranoid schizofren.

Det var et svar få hadde ventet og som igår utløste skarpe reaksjoner.

– Det føles som Breivik fritas for skyld, sa en av de overlevende fra Utøya.

Mange var overrasket over at en mann som i så lang tid og så metodisk har planlagt sine ugjerninger – uten at hans omgivelser reagerte – kan regnes som utilregnelig. Andre så med frykt på at Breivik etter noen års behandling kan erklæres frisk og slippes løs og dermed slippe en rettferdig straff.

– Folk flest vil ikke forstå en sånn konklusjon, sa nestleder Per Sandberg i Fremskrittspartiet og krevet en ny og bredere vurdering.

Dette var en sterk melding fra en stortingsrepresentant som burde ha bedre grep på prinsippet om deling mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Det er heller ikke grunn til å tro at Breivik vil være begeistret over konklusjonen.

Dermed er dette langt fra over. Den rettsmedisinens kommisjonen skal vurdere rapporten og det er liten grunn til å tvile på at det vil bli gjort grundig arbeid. Er det svakheter bør de avdekkes. Trengs det tilleggsinformasjon må den innhentes. I siste runde er det retten som bestemmer om den skal tillegges vekt.

Retten vil forhåpentlig bygge på beste medisinske skjønn, ikke etter press fra politikere, folk flest eller andre utenforliggende hensyn. Og tross den intuitive negative reaksjonen, vil det være et par åpenbare fordeler hvis psykiaternes konklusjon blir stående.

Enkelte av bistandsadvokatene til de overlevne og pårørende sa igår at rettssaken kan bli mindre belastende fordi det kan gå fortere.

Det er også mulig at de sakkyndiges konklusjon vil endre den politiske debatten rundt Breivik-saken, en diskusjon som til tider har vært betent.

Kritikere av norsk innvandringspolitikk har hevdet at deres meningsmotstandere har brukt Breiviks rasistiske manifest til å gi dem et indirekte medansvar for ugjerningene. Fremskrittspartiet har følt seg særlig utsatt.

AUF-leder Eskil Pedersen er beskyldt for å opptre som «meningspoliti», med autoritet til å definere både hva man skal diskutere og hvordan det skal gjøres. Problemet har vært at selv det antydede eller usagte er blitt tolket inn i en 22/7-kontekst.

Dette presset kan lette, hvis rettspsykiaternes konklusjonen blir opprettholdt. Breivik har vært syk på sinnet. Selvsagt har han hentet sine vrangforestillinger et sted, men kildene for hans ideologiske sammensurium vil fremstå som mindre relevante. Ned gjennom historien har verden sett mange voldsmenn med åpenbare vrangforestillinger. Noen har hentet inspirasjon fra politisk ideologi, kanskje flere fra religion. Deres handlinger sier likevel ikke noe om at islam, kristendom, eller andre trossystemer i seg selv inspirerer til vold.

For dem som ønsker at Breivik skal lide for sine ugjerninger, kan gårsdagens beslutning heller ikke være spesielt negativ.

Breivik har ønsket å bruke tiltaleboksen i rettssalen som talerstol til verden for å spre sitt forskrudde budskap. Med global interesse kunne man selvsagt ikke utelukke at noen sjeler ville kjøpe visvaset. Rettssaken vil komme, men premisset kan bli at det er en gal mann som snakker.

Videre har Breivik forklart at han ville bruke fengselet som rekrutteringsanstalt for nye kadre til sin fantasihær. Sjansen vil være liten, men han har jo et poeng: Fengsler har faktisk vært brukt på den måten, særlig av islamistiske ekstremister.

Å finne habile tempelridderemner i den psykiatriske institusjonen der Breivik risikerer å tilbringe mange år fremover, kan bli adskillig vanskeligere.

Anders Behring Breivik skal ha fryktet et karakterdrap. Han må ha følt at øksen falt igår ettermiddag.

Les også: Leder DN: Etter terroren (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.