Langt inne på det nordamerikanske kontinentet, i delstaten Oklahoma, ligger den bittelille byen Cushing. Selv om den har knappe 9000 innbyggere, er byen velkjent for alle aktører i oljemarkedet.

Cushing er et av USAs største knutepunkt for transport av olje og dermed helt sentral når det gjelder prisfastsettelsen på den amerikanske oljekvaliteten West Texas Intermediate.

Vinteren og våren 2008 var den også åstedet for en storstilt manipulasjon av prisene på råvarebørsene i New York og London. Det hevder U.S. Commodity Futures Trading Commission, som har ansvaret for tilsynet med den finansielle råvarehandelen i USA.

I hovedrollene var to tradere, Nicholas J. Wildgoose og James T. Dyer.

De jobbet for selskapene Arcadia Petroleum, Arcadia Energy og Parnon Energy. Alle tre er eid av Farahead Holdings, som igjen er eid av skipsreder John Fredriksen.

I et søksmål for en domstol i New York hevder CFTC at Wildgoose og Dyer kjøpte store mengder olje i den hensikt å skape et inntrykk av det hersket knapphet på olje i Cushing. Samtidig profitterte traderne på handel med finansielle kontrakter på amerikansk olje på råvarebørsene i New York og i London.

På råvarebørsene omsettes ikke bare fysisk olje, men også finansielle kontrakter, der prisen varierer med leveringstidspunktet. Det gir både kjøpere og selgere av råolje og raffinerte oljeprodukter mulighet til å sikre seg mot ubehagelige prissvingninger. Et oljeselskap kan for eksempel selge deler av produksjonen på forhånd dersom det frykter fall i prisene. Flyselskaper kan forsikre seg mot prisoppgang.

Men instrumentene kan også brukes til ren spekulasjon.

I begynnelsen av januar kjøpte Wildgoose og Dyer en type kontrakter kalt «calenderspreads» på WTI-olje. Det er det samme som å kjøpe et fat olje for levering førstkommende måned og selge det samme kvantum den påfølgende måneden. Den 10. januar satt de to traderne på 13.600 kontrakter, tilsvarende 13,6 millioner fat råolje. De ville dermed tjene stort dersom olje for levering i februar ble dyrere sammenlignet med olje for levering i mars.

I samme periode kjøpte de store mengder fysisk olje som de la på lager. 18. januar hadde oljelageret til de to traderne vokst til 4,6 millioner fat. Mens lageret vokste og frykten for knapphet på olje spredte seg i markedet, steg prisforskjellen mellom olje for levering i februar og olje for levering i mars til «kunstige nivåer», ifølge tilsynsorganet.

Verdien av de finansielle kontraktene Wildgoose og Dyer hadde kjøpt tidligere i måneden gikk dermed til himmels.

Kort tid etter snudde de seg rundt. Først solgte de kontraktene som hadde steget i verdi. Deretter inngikk de et nytt veddemål, denne gang på at prisforskjellen skulle reduseres. Det gjorde den også, dramatisk, da de dumpet hele den fysiske oljelasten på 4,6 millioner fat i markedet i løpet av én dag.

Vis alle stillinger

Ifølge tilsynsmyndighetene forsøkte de å gjøre det samme en gang til i februar, men fikk trøbbel med finansieringen. De gjentok operasjonen i mars, og forsøkte å gjøre det samme i april. Da stoppet de, ifølge søksmålet fordi de ane at de var under etterforskning.

Fredriksens selskaper fikk en gevinst på de finansielle kontraktene på over 50 millioner dollar. Til gjengjeld måtte de bokføre et tap på minst 15 millioner dollar på den fysiske oljehandelen. Dermed kan netto gevinst anslås til rundt 35 millioner dollar - cirka 195 millioner kroner.

Den amerikanske råvarebørsloven setter forbud mot prismanipulasjon. Spørsmålet er hvor grensen går mellom ulovlig manipulasjon og lovlig spekulasjon. Slik amerikanske myndigheter presenterer hendelsesforløpet, ser de to traderne ut til å trå denne grensen farlig nær.

Les også: John Fredriksen: Vi har ikke gjort noe galt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.