Da Nordea la frem sine prognoser for den økonomiske veksten igår, oppjusterte bankens sjeføkonom Steinar Juel anslagene for USA og nedjusterte anslagene for eurosonen.

Da DnB Nor la frem sin konjunkturanalyse forrige uke, var budskapet: «USA: På vei mot selvdrevet vekst. Eurosonen: Mangel på innenlandske vekstdrivere.»

IMF, som la frem prognoser uken før det igjen, tegnet et like dystert bilde av Europa.

De tre ulike prognosene for veksten i USA ligger på tretallet for inneværende år og på rundt 2,5 prosent neste år. Eurosonen vaker nede på ett-tallet. Selv Japans vekst blir nesten vakker når den sammenlignes med Europa.

Internasjonalt er bildet ganske pent og med små spor av finanskrisen. Fremvoksende økonomier som Kina og India bidrar til at veksten globalt anslås til over fire prosent både i år og neste år. De asiatiske vekstvinnerne drar med seg andre. Natt til igår hevet Australia styringsrenten til 4,5 prosent, langt over den norske. Det kunne den gjøre fordi eksporten til de asiatiske naboene går så bra. Også Norge fremstår igjen som en vinner i den globale økonomien. Veksten i de fremvoksende økonomiene bidrar til høye olje- og metallpriser. Det stimulerer den delen av norsk økonomi som selv ikke den rødgrønne regjeringen kan stimulere, nemlig eksportindustrien.

Men Europa er fremdeles vår nærmeste nabo og største handelspartner. Det angår oss hvordan Europa utvikler seg, og Europa står i fare for å bli et lavvekstområde som gradvis mister betydning økonomisk og dermed også politisk. Sett fra India, Kina, Brasil og USA er landene i Europa små, og samarbeidet mellom dem imponerer ikke.

Forrige runde med frykt for at et land ikke skulle klare å innfri og refinansiere gjeld, hadde vi i vinter. Da var Dubai i problemer. Etter kort tid trådte imidlertid naboen Abu Dhabi til og sørget for at Midtøsten forsvant fra radaren til dem som leter etter spekulasjonsobjekter i offentlig gjeld.

Hellas' problemer er imidlertid blitt spilt ut for åpen scene i månedsvis, mens eurolandene har diskutert om hvordan de skal håndtere situasjonen. Gatekamper, demonstrasjoner og talljuks i Hellas har ikke gjort det lettere for naboene å stille opp. Tvert imot har det skapt tvil om landets myndigheter og befolkning har tatt alvoret inn over seg. Men det er alvor når gjelden øker og veksten er negativ. Nå stiller Tysklands forbundskansler seg bak Hellas. Da kunne hun like gjerne gjort det tidligere. Det hun har oppnådd med å vente er at Hellas' problemer har økt, investorenes skepsis overfor andre gjeldstyngde land har økt og flere er i tvil om eurosamarbeidet virkelig holder.

Tyskland er Europas eksportmaskin med store overskudd i utenrikshandelen.

Tyskerne har aldri vært lettsindige. De har alltid spart og ventet med å bruke penger til de har fått dem vel i havn. Tysklands vekst har stort sett vært generert av utenlands etterspørsel og tysk eksport. Problemet for Europa er at Tyskland handler mindre med naboene i EU og mer med land utenfor. Tyskland og resten av eurosonen blir dermed mer ulike og får mindre til felles, mens det motsatte var målet for eurosamarbeidet.

Det lover ikke godt for Europa. Lav vekst, høy gjeld og manglende vilje til endring kan gjøre Europa til en bakevje i internasjonal økonomi.

Les også: - Kan gi verdensomspennende finanskrise (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.