Trond Fevolden var departementsråd i Kunnskapsdepartementet i over 20 år. Jan Ellertsen var direktør i Vox, som i dag er Kompetanse Norge. Kari Balke Øiseth var departementets ekspedisjonssjef.
Fevolden ga seg som sjef i 2016, Ellertsen i slutten av 2014 og Øiseth ble fristilt i mars 2018. Alle tre hadde retrettstillinger som spesialrådgiver i departementet. Dermed gikk de rett inn i nye jobber med den samme grunnlønnen.
Fevolden får 1,3 millioner kroner i året, Ellertsen har en grunnlønn på 1,1 millioner kroner og Øiseth tjener 1,2 millioner kroner.
Den eneste av de tre som har gått ned i lønn etter å ha mistet sjefsstillingen, er Fevolden, som hadde personlig tillegg på 281.000 kroner.
Den nye stillingen er for høyt kvalifiserte og erfarne rådgivere i departementet, og er ofte tidligere ledere.
– I Kunnskapsdepartementet har vi få spesialrådgivere, og de vi har er ønsket. De har med sin bakgrunn en unik kompetanse som gjør oss til et bedre departement. Jeg mener det er viktig for mobilitet på toppledernivå at vi har rom og mulighet til å tilby andre oppgaver til ledere, slik at vi kan beholde og benytte kompetansen deres, sier departementsråd Petter Skarheim.
Høyre reagerer
Heidi Nordby Lunde er Høyres arbeidspolitiske talskvinne, og mener det burde være mer bevissthet på tidligere sjefer som går rett inn i lukrative rådgiverstillinger – både i departementene og andre virksomheter.
– Begrepet spesialrådgiver er nærmest blitt et utskjelt begrep, og mistenkeliggjøres fordi mange går rett fra lederstillinger til å bli spesialrådgivere med samme lønn. Det er uheldig, sier hun.
– Ofte er dette folk med godt over millionlønn, og det er for eliten i offentlig sektor, legger Lunde til.
Hun viser til at det i 2015 ble gjennomført en revidering av lederlønnssystemet. Da ble muligheten til å gi retrettstillinger strammet inn, og i det siste året er det blitt gjennomført oppfølgingssamtaler med virksomhetene for å sikre at de blir tatt i bruk ved fremtidige ansettelser.
– Men det er viktig å ha bevissthet om det, og så må man følge det opp bedre, sier Lunde.
Det skal være samsvar mellom godtgjørelse og ansvar, sier Lunde, men understreker at spesialrådgiverstillinger burde man søke seg til. Hun mener man også på fylkes- og kommunenivå burde adoptere de nye reglene fra 2015.
Tidligere direktør har millionlønn
DN har vært i kontakt med andre departementer om tematikken. Statsministerens kontor, Kulturdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet opplyser om at de ikke har spesialrådgivere.
Finansdepartementet har hele 11 spesialrådgivere, men kun fire er tidligere ledere og ingen av de tidligere lederne fikk stillingen som en følge av at det var en retrettstilling.
Helsedepartementet har høyest antall med 18 spesialrådgivere og åtte tidligere ledere. Men heller ingen av disse har fått jobben som retrettstilling.
Joakim Lystad i Helse- og omsorgsdepartementet er spesialrådgiver og fagspesialist. I sin tid hadde han spesialrådgiver som retrettstilling da han gikk av som Nav-direktør og ble spesialrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet. Han fikk da en lønn på 1,3 millioner kroner, og tjener i dag like i underkant av det. (Vilkår)
