Elleville gasspriser har dyttet Europa farlig nær en energikrise de seneste ukene. Men for Norge, som er EUs største gassleverandør etter Russland, har rekordprisene vært svært god butikk.

Effekten er svært tydelig i det siste statsbudsjettet som legges frem av Erna Solbergs (H) regjering før hun overlater ansvaret til Jonas Gahr Støre (Ap) denne uken.

Den utgående regjeringen forventer nå at statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten vil komme opp i 184,1 milliarder kroner i år. Dette er et solid hopp sammenlignet med anslaget på 154 milliarder som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett i mai i år.

For neste år er anslaget 277,1 milliarder.

Kontrasten er enorm til koronaåret 2020, da statens olje- og gassinntekter falt til 107 milliarder kroner, det laveste nivået på 20 år.


De økte petroleumsinntektene regjeringen ser for seg neste år gjør at statens netto overføring fra Oljefondet til statsbudsjettet blir langt mindre. Det er anslått å krympe fra 229 milliarder kroner i år til bare 23 milliarder kroner neste år.

Jekker opp gassprisanslag

Det store hoppet i disse inntektene skyldes hovedsakelig høyere olje- og gasspriser. Regjeringen legger nå til grunn at oljeprisen blir på 70 dollar per fat i 2021 og 67 dollar i 2022, mens den forventer en gasspris på 2,35 og 1,90 kroner per kubikkmeter i disse to årene. I revidert nasjonalbudsjett i mai var anslagene for 2021 på 66 dollar per fat for olje og 1,70 kroner per kubikkmeter for gass.

I spotmarkedet omsettes nordsjøoljen Brent nå for omtrent 83 dollar per fat etter å ha steget jevnt og trutt gjennom året, etter hvert som verdensøkonomien kommer seg etter pandemien.

Men det er oppgangen i gassprisen som har vært mest oppsiktsvekkende. Selv om europeiske gasspriser har falt noe tilbake etter å ha satt rekord på rekord de siste ukene, ligger den nederlandske månedskontrakten fortsatt på nesten ti kroner per kubikkmeter.

De skyhøye gassprisene i Europa har ført til at både nasjonale og europeiske myndigheter er kommet på banen for å hjelpe desperate forbrukere som sliter med å betale strømregningene allerede før vintersesongen har begynt. Gass er den største enkeltkilden til gassproduksjon i Europa, og brukes dessuten til varme i boliger i mange land.

Flere industriselskaper, som den norske gjødselprodusenten Yara, har også måttet kutte i aktiviteten på grunn av kostnader som løper løpsk.

Krisen skyldes mange forskjellige forhold. Ett av dem er at forrige vinter var uvanlig kald og lang, hvilket førte til at gasslagrene ble tappet i en periode der de vanligvis bygges opp. Europeiske politikere har også pekt på lavere eksport fra Russland. Dessuten har dårlige vindforhold ført til lavere fornybarproduksjon, samtidig som flere europeiske land faser ut kjernekraft og karbonprisene øker.

Men selv om norske forbrukere også har høye strømpriser nå, har Norge sett under ett tjent på dagens situasjon. Gasseksporten nådde ny rekord i august, og lå an til å slå denne med god margin i september.

Lavere investeringer neste år

– Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi, og er en viktig bidragsyter til å finansiere velferds­staten, sier olje- og energiminister Tina Bru (H) i en pressemelding tirsdag.

Regjeringen påpeker at særlig gassprisen har vært langt høyere i tredje kvartal enn det som er lagt til grunn i budsjettet.

Statens såkalte netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten omfatter tre kategorier: skatteinntekter og avgifter; nettoinntekter fra statens andeler i olje- og gassfelt; og utbytter fra olje- og energiselskapet Equinor.

Regjeringen venter at investeringer på norsk sokkel vil være rundt 180 milliarder kroner. Det er omtrent på det samme nivået som i fjor. Til neste år anslås det derimot lavere investeringer - på 157 milliarder kroner.

Etter dette er det ventet at investeringene vil øke gradvis og ligge nærmere årets nivå frem mot 2025.

Oljepengebruken

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten holdes adskilt fra statsbudsjettets løpende inntekter. Hele pengeflommen går i teorien rett inn på Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, som det formelt heter. Så henter regjeringen pengene den trenger i fondet for å balansere budsjettet: Dette kalles det oljekorrigerte underskuddet, eller kort og godt «oljepengebruken.»

I praksis er det litt mer komplisert: Hver måned bruker statskassen de løpende inntektene fra oljevirksomheten. Blir det igjen penger, settes disse på fondet; er det behov for mer, blir det netto uttak fra fondet.

Regjeringen tok for første gang penger ut av fondet i 2016, etter at oljepriskollapsen som startet et par år tidligere slo til for fullt. Den har også hentet ut penger fra fondet i 2020 og 2021 for å finansiere koronatiltakene. Da var oljepengebruken så høy selv fondets egne inntekter fra utbytter og rentebetalinger ikke strakk til, og det ble nødt til å selge verdipapirer for å dekke uttakene. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.