– Trond Giske behandlet oss som om vi var en del av inventaret i Kulturdepartementet.

Kvinnen var 28 år og ble ansatt i deltidsjobb som ettermiddagssekretær for kulturminister Trond Giske. Etter tre år i jobben klarte hun ikke mer.

Hovedverneombudet i Kulturdepartementet oppfordret i 2009 kvinnen til å igangsette en formell varslingssak mot kulturminister Trond Giskes oppførsel. Verneombudet tilrettela for at det kunne skje.

– Men jeg orket det ikke. Jeg visste hvor vanskelig det ville bli å gå til varsling mot en statsråd, sier den tidligere ansatte i Kulturdepartementet.

Tidligere ansatte sier til DN at Trond Giske stilte krav om å få utført private oppdrag i et omfang som går langt ut over hva som er vanlig. En av DNs kilder har erfaring fra flere departementer og har aldri opplevd tilsvarende fra noen statsråd.

Gjennom sin rådgiver Bård Flaarønning svarer Trond Giske følgende:

«Trond Giske er sykmeldt, men har bedt meg formidle at de ansatte på forværelset er heltene i en statsråds hverdag. Gjennom å hjelpe til med logistikk og store og små praktiske gjøremål sørger de for at statsrådens tid strekker til. Særlig for Trond som kombinerte statsrådsjobben med tilværelsen som alenefar var den hjelpen helt uvurderlig.»

Går ut over helsen

Da DN nylig begynte å skrive om de interne varslene i Arbeiderpartiet på Trond Giske, skjønte sekretæren som ble sykmeldt at hun ikke har vært alene.

– Nå som Ap forhåpentlig tar et oppgjør med ham, er det viktig å få frem at den type lederstil går ut over helsen til enkeltmennesker, forteller kvinnen.

Hun ønsker ikke å stå offentlig frem med navn. DN har vært i kontakt med andre ansatte i kulturdepartementet fra den tiden. De bekrefter hennes historie. Det samme gjelder daværende hovedverneombud, som bekrefter at hun hadde kontakt med kvinnen.

Det er ikke første gang Trond Giske og hans bruk av embetsverket blir problematisert.

Sommeren 2008 skrev VG at kulturminister Trond Giske hele fire ganger skal ha brukt ansatte i departementet til å ta kontakt med ledelsen i Norwegian Wood for å be om gratisbilletter.

Like mange ganger sa ledelsen for arrangementet nei. Giske kunne få billetter, men måtte betale. Overfor VG avviste Giske historien og sa at det må ha vært en misforståelse i kommunikasjonen mellom hans forværelse og Norwegian Wood.

Private ærender

Den tidligere sekretæren forteller at uansett hvor mye de gjorde for Giske, var han misfornøyd.

– Han forlangte at vi skulle utføre stadig flere private oppdrag og ærender for ham. Det gjaldt alt fra å handle inn private matvarer, arrangere hans bursdag, til å ordne julegaver for ham. Det var ingen grenser for hva han kunne kreve av oss, forteller kvinnen.

I 2006 ble hun ansatt i deltidsjobben i statsrådsseksjonen.

– Jeg studerte ved universitetet på dagtid og jobbet i departementet fra klokken 15.00 til 18.00, sier kvinnen.

Oppgavene kunne komme fra Giske direkte eller formidlet fra andre i staben. Det kunne være å rydde opp skittentøyet hans som han hadde lagt igjen på hvilerommet med dusj som lå i forlengelsen av statsrådskontoret i Kulturdepartementet.

Sendt byen rundt

En gang hadde Giske ved en feil levert inn en dress eller smoking til Fretex. Problemet var at denne dressen hadde departementet leid for at Giske skulle bruke den på Slottet.

– Vi fikk da bare beskjed om at vi måtte finne igjen dressen på Fretex. Jeg ble sendt opp på Fretex på Grünerløkka og måtte lete igjennom et stort antall dresser. Andre ansatte måtte lete andre steder. Vi fant den ikke, forteller hun.

Ikke lenge etter skal Giske ha fått en privat bekjent til å lete, og vedkommende fant den aktuelle dressen på Fretex på Majorstuen.

– Da fikk vi klar beskjed fra han om hvor utrolig dårlig vi var til å lete, forteller kvinnen.

Satte grenser

Da kvinnen begynte å si nei til å utføre de private oppdragene, ble dette løftet opp som en sak til departementsråden.

– Jeg begynte å sette grenser for hva han kunne bruke meg til. Det irriterte ham veldig og han tok det opp med departementsråden, sier hun.

Irritasjonen skal ha økt ytterligere da kvinnen rett og slett lot være, eller ikke hadde tid til å utføre de private ærendene.

Til slutt ble hun pålagt av departementsråd Kristin Berge om å melde ifra hver gang hun sa nei til å utføre et privat oppdrag for Giske.

Departementsråd Kristin Berge ønsker ikke å uttale seg om saken, men sier i en generell kommentar:

– Jeg er hele tiden oppmerksom på at vi ikke skal trå over en grense. Derfor har det hendt at jeg har bedt medarbeidere om å ta en ekstra runde med meg hvis de blir bedt om oppdrag de anser for å være private, slik at jeg kan gjøre en vurdering. Det er jeg og ikke medarbeideren selv som tar dette opp med politisk ledelse.

Kalt inn på teppet

Den tidligere sekretæren forteller at hun gjentatte ganger ble satt til å kontakte et flyselskap for å få ut bonuspoeng Giske mente han hadde krav på.

– Jeg meldte tilbake til statsråden at det ikke var mulig å få ut bonuspoengene, forteller hun.

Hun sier at Giske ble kraftig irritert fordi hun ikke utførte oppgaven og at hun i tillegg skal ha uttrykte egne meninger om at det ikke var mulig å få ut disse poengene.

Kvinnen forteller at hun begynt å utvikle angst og var redd for Trond Giske.

– Til slutt fikk jeg beskjed fra departementsråden at jeg skulle kalles inn på teppet. Det var klart at jeg måtte møte opp på statsrådens kontor og få kjeft for at jeg ikke gjorde som han sa, sier hun.

DN har bedt om kommentar fra Giske. Han tilbakeviser at han skal ha innkalt sekretæren for refs.

Dette ble for mye for kvinnen som da var blitt 31 år og hadde jobbet for Giske i tre år. Hun forteller at hun fikk det som kan karakteriseres som et angstanfall.

– Jeg møtte ikke opp til møtet jeg skulle ha med Giske. Presset var blitt for stort. Jeg ble sykmeldt, sier hun.

Videre oppfølging av henne skjedde ikke i departementet. Hun ville ikke gå dit i frykt for å møte Giske. Hun fikk samtaler med psykolog fra bedriftshelsetjenesten i departementene på sin hjemmeadresse. Senere fikk hun tilbud fra departementet om å jobbe som taleskriver for Giske. Men hun ville ikke jobbe tett på ham igjen.

Kvinnen hadde en arbeidskontrakt som varte frem til valget i 2009. På det tidspunktet hadde hun vært sykmeldt i cirka et halvt år. Kontrakten løp da ut og hun ble ikke kontaktet av departementet. Etter stortingsvalget i 2009 ble en annen person ansatt som ettermiddagssekretær i Kulturdepartementet.(Vilkår)

Her er D2s beste bilder fra 2017
02:33
Publisert: