Den tyrkiske valutaen har falt kraftig de siste årene. Siden begynnelsen av 2016 har liraen falt med rundt 40 prosent mot norske kroner.

– Tyrkerne har jo et helt annet forhold til dette enn endel andre land, liraen er blitt devaluert så mange ganger tidligere at du ser «gamle bestemor» som lurer på når hun bør veksle pengene hun har under madrassen inn i dollar, sier Vidar Bergum.

Han er utdannet ved Norges Handelshøyskole i Bergen, studerte videre ved London School of Economics og fikk deretter jobb i Londons finansverden. Under finanskrisen jobbet Bergum i AIG – verdens største forsikringsselskap.

Så brøt han opp og flyttet til Tyrkia med sin tyrkiske samboer. Finansjobben er byttet ut med jobb som matblogger og matbokforfatter.

Mye er usikkert før søndagens valg i Tyrkia. President Recep Tayyip Erdogans lange tid ved makten kan ta slutt. Med en famlende tilnærming til en økonomi hvor liraen mister stadig mer verdi og børsverdien synker, mister stadig flere tyrkere tiltro til Erdogan.

«Elendig økonomi»

For den vanlige tyrker er de økonomiske problemene blitt spesielt fremtredende som følge av den høye inflasjonen på rundt 15 prosent. Ifølge Bergum var det løk og potet som «trendet» på tyrkisk Twitter sist han sjekket, fordi prisen på disse populære varene har doblet seg den siste tiden.

Selv om det er flere faktorer som spiller inn, mener Bergum at de økonomiske omstendighetene vil være av stor betydning når tyrkerne skal avgi sin stemme søndag.

– Folk lever jo i en økonomisk virkelighet.

Seniorøkonom Ole André Kjennerud i DNB oppsummerer Tyrkias økonomi per i dag med ett ord: Elendig.

– Er det én økonomi som har store utfordringer med gjeldsbetjening, er avhengig av utenlandsk kapital og opplever sterk svikt i kapitaltilførsel, så er det Tyrkia, sier han.

Han tror ikke valget vil kunne endre situasjonen noe særlig, og sier Tyrkia heller ikke har så stor betydning for global verdiskaping, tross størrelsen. Men dersom situasjonen forverres, vil det ifølge Kjennerud gi mye uro som gjør investorer mer på vakt også for andre land med samme type usikkerhet.

– Om Erdogan vinner valget og fortsetter å tvinge gjennom rentekutt, med stort underskudd på driftsbalansen, vil de ikke klare å finansiere for etterspørsel i Tyrkia, sier Kjennerud.

Vidar Bergum mener det virker som om Erdogan i stor grad har lykkes med å overbevise tyrkerne om at de økonomiske problemene ikke primært er hans skyld.

– Fra en meningsmåling hvor spørsmålet var «hva er årsaken til at den økonomiske situasjonen er blitt vanskelig», svarte to tredjedeler av AKPs velgere at de mener det er en del av en utenlandsk konspirasjon, sier Bergum.

AKP er partiet til president Erdogan.

«Et valg for eller mot Erdogan»

Forsker Lars Haugom ved Institutt for forsvarsstudier trekker frem at valget i stor grad er et valg for eller mot Erdogan. Flere mener også det er et valg for eller mot demokrati. I en folkeavstemning i fjor stemte Tyrkia for å innføre et nytt politisk system som gi presidenten mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen.

President Tayyip Erdogan snakket til sine egne under et valgkamparrangement i Istanbul fredag. Foto: Alkis Konstantinidis//Reuters/NTB Scanpix
President Tayyip Erdogan snakket til sine egne under et valgkamparrangement i Istanbul fredag. Foto: Alkis Konstantinidis//Reuters/NTB Scanpix (Foto: Alkis Konstantinidis/Reuters/NTB scanpix)

– Det vil bety mye hva slags system de ønsker, men dette «presidentsystemet» er blitt sterkt identifisert med Erdogans person, sier Haugom, og mener med dette at en stemme for et friere parlamentarisk system i praksis blir en stemme mot Erdogan.

Erdogans største utfordrere er Meral Aksener fra høyrevridde IYI, tidligere medlem i et av partiene i AKPs koalisjon, og Muharrem Ince fra det republikanske partiet CHP.

Haugom mener disse vil ha best sjanse om det blir en andre valgrunde, som skjer dersom ingen av kandidatene får over femti prosent av stemmene. Får ikke Erdogan det, er sjansen stor for at hele opposisjonen slutter opp om motkandidaten.

Både Bergum og Haugom tror Erdogan ligger klart best an, men understreker at det er et langt tydeligere skille i Tyrkias befolkning nå enn tidligere.

Vidar Bergum driver matbloggen «Et kjøkken i Istanbul».
Vidar Bergum driver matbloggen «Et kjøkken i Istanbul». (Foto: Mette Randem)

– Du ser store folkemengder, mer energi, en helt annen entusiasme, sier Bergum og refererer til valgkamparrangementene til Ince.

Haugom mener også opposisjonen fremstår som langt mer energisk og pågående enn det man hadde ventet, med høy oppslutning på valgmøter.

– Det er et inntrykk av at luften er gått litt ut av Erdogan og AKP før dette valget. De synes å ha lite nytt å tilby velgerne, det er stort sett de samme løftene og sakene som før, sier han.

Kurdisk utfordrer

Selv om det er presidentvalget som får mest oppmerksomhet, vil valget til nasjonalforsamlingen på søndag også få stor betydning. Den store spenningen her er knyttet til om det prokurdiske partiet HDP kommer over sperregrensen på ti prosent. HDP i parlamentet kan sette kjepper i hjulene for Erdogan om han vinner presidentvalget.

– Parlamentet vil nok i en slik situasjon prøve å påvirke ham som best de kan, men han får en del fullmakter så han kan omgå dem en del. Da kan det politiske systemet bli enda mer fastlåst enn nå, sier Haugom.(Vilkår)

Hør Venstre-leder Trine Skei Grandes trønder-råd til Finnmark
DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim kommenterer Venstres oppsummering før sommeren
01:21
Publisert: