Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Else-Liv og Kjell Skaar får 9000 kroner utbetalt i månedene livet ut gjennom et seniorlån. De er veldig fornøyd med muligheten til å få ekstra penger ut av boligen. Foto: Øyvind Elvsborg
Else-Liv og Kjell Skaar får 9000 kroner utbetalt i månedene livet ut gjennom et seniorlån. De er veldig fornøyd med muligheten til å få ekstra penger ut av boligen. Foto: Øyvind Elvsborg les mer

Økonomi

Voldsom vekst i gjeld for eldre

I løpet av de siste ti årene har eldres gjeld vokst med nær 300 prosent. Ekspertene krangler om seniorlån er det beste for pensjonister.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Slik fungerer seniorlån

For å kunne ta opp seniorlån må du være 60 år.

Du kan få lånet utbetalt som et engangsbeløp eller som månedlige utbetalinger. Alternativt som en kombinasjon.

Du betaler ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen. Rentene legges til lånet månedlig.

Du beholder eierskapet til boligen.

Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det banken som dekker tapet.

Du kan når som helst avslutte låneforholdet.

Seniorlån skal tilbakebetales først ved permanent fraflytting fra boligen (for eksempel ved flytting til sykehjem) eller død.

Du kan hvert år trekke fra renteutgiftene i selvangivelsen og få en ekstra skattefordel.

Seniorlån kan ikke kombineres med annen gjeld som hefter i boligen.

Hvor mye du kan låne avhenger av din alder, samt boligens verdi og beliggenhet.

Det er ni banker som tilbyr seniorlån nå.

Av låntagerne er rundt 40 prosent enslige kvinner.

Vis mer
I 2003 hadde nordmenn over 67 år i gjennomsnitt 41.000 kroner i gjeld. Ti år senere har gjennomsnittet økt med 291 prosent til 162.000 kroner, ifølge SSB.

Noe av gjeldsveksten hos eldre skyldes Tor Sandvik. I 2005 kom siviløkonomen og tidligere partner i Sunndal & Collier på markedet med produktet LittXtra. Det er et lån som tilbys de over 60 år. Lånet tas opp med pant i huset på inntil 40 prosent. Det betales ikke renter eller avdrag, og egner seg særlig for eldre med lav inntekt og store boligverdier.

Lånet gjøres opp når man flytter permanent ut av huset. Boligen selges, banken får tilbake lånet sitt hvis hussalget innbringer mer enn lånet.

På de ti årene låneproduktet har eksistert har ni banker startet å tilby produktet, sist ute er Obos-banken og Sandnes Sparebank. Tilsammen er det lånt ut 3,8 milliarder kroner til eldre som ønsker å nyttiggjøre seg ledig pant i boligen.

– Salget går jevnt og trutt. I en periode etter finanskrisen gikk det tregere, men nå er det grei takt igjen, sier Sandvik.

Foreløpig har tapene på lån vært forsvinnende liten. Ikke så rart. De siste ti årene har boligprisene i Norge i gjennomsnitt steget med nær 85 prosent. Det betyr at bankene tar liten risiko når seniorlånene gis med maksimalt 40 prosent pant i huset.

– Der lånene har gitt tap, er der taksten vi satt på boligen viser seg ikke å stemme. Risikoen for tap øker med folks levetid. Det er først når lånene har gått 20–30 år at vi kan se omfanget av tap, sier Sandvik.

Høy rente for lav risiko

Sandvik har opplevd alt fra sterk skepsis til stor jubel for produktet. Sist ute i den første kategorien er Forbrukerrådet, ved Elisabeth Realfsen i Finansportalen. I en sammenligning av renter på boliglån, finner hun at seniorlånene har 40 prosent høyere rente enn laveste rente på rammelån. Hun mener bankene tar seg altfor godt betalt for en ubetydelig risiko for tap.

– Heldigvis er det ikke nødvendig for seniorer å betale mer enn markedspris for et edruelig rammelån. Det finnes en betydelig mengde billigere alternativer til seniorlånene blant tilbudene om boliglån til vanlige betingelser, sier Realfsen i en artikkel på Finansportalens sider.

Hun møter imidlertid motbør hos Finanstilsynet. Fungerende direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen advarer eldre mot å ta opp såkalte rammelån. På lånet som gis med en sikkerhet på inntil 70 prosent i boligens verdi, trenger man ikke å betale avdrag i løpet av låneperioden, men rentene må betales som vanlig.

– Finanstilsynet ber bankene ta hensyn til at inntektene reduseres både ved pensjonsalderen og når en av ektefellene dør. Dette må bankene vurdere når de innvilger rammelån, både i forhold til betjeningsevne og løpetid. Også den økonomiske utviklingen i samfunnet innebærer risiko, som høyere renter eller fallende boligverdi. Sviktende betjeningsevne kan i verste fall føre til at man må fraflytte boligen. For pensjonister som har behov for å spe på en mager pensjon, vil som regel et seniorlån passe bedre, sier Lind-Iversen.

Får støtte av nobelprisvinner

På spørsmål om den sterke gjeldsveksten hos de eldre, bekymrer Finanstilsynet svarer Lind-Iversen:

Gjelden for de eldre over 70 har økt, men er fremdeles lav. De eldste har de største finansielle bufferne, med høye bankinnskudd i forhold til gjeld.

Rådgiver i Seniorsaken og forfatter av boken «Gode råd om personlig økonomi», Dag Bredal mener Forbrukerrådet er helt på viddene når de fraråder eldre å ta opp seniorlån. Han viser til at tidligere nobelprisvinner i økonomi, professor Robert C. Merton mener denne type lån vil bli en av de viktigste finansordningene for pensjon i fremtiden.

– Nobelpristageren har de senere år forsket på pensjonsfinansiering og livssyklus-økonomi. Hans anbefalte finansieringsmodell er sammenlignbar med seniorlånet: Lånet opprettes med boligen som sikkerhet og låntager betaler ikke renter og avdrag så lenge man bor i huset. Oppgjøret skjer når du dør. Arvingene kan overta eiendommen mot å gjøre opp lånet på vanlig måte, sier Bredal.

Les også:

Kjøper eneboliger til mellom 11 og 12 millioner uten å blunke  

De lager Norges første gourmet-salt  

Mistet oljejobben etter 29 år i bransjen - nå satser han 100 % på hobbyen sin  

 

Får 9000 utbetalt i måneden

Oslo: For to år siden tok Else-Liv (71) og Kjell Skaar (76) opp seniorlån med pant i toppleiligheten sin på Nesodden utenfor Oslo. De valgte månedlige utbetalinger, fremfor å få hele lånet ubetalt på en gang.

Det gir dem 9000 kroner ekstra hver måned resten av livet.

Etter å ha bodd 40 år i USA, og dermed ikke tjent opp pensjonspoeng i den norske folketrygden, var dette en god mulighet til å få en bra pensjonisttilværelse i Norge.

– Norge er et dyrt land, smiler Else-Liv Skaar. De tre barna som fortsatt bor i USA, var enig i at foreldrene skulle ta opp lånet, selv om det forringer arven de en gang vil få.

– Vi bruker jo opp arven for våre barn gjennom dette lånet, men de var helt enig i at vi skulle ta det opp. Det er jo mye bedre å kunne bruke penger på barna nå mens vi lever, sier Else-Liv.

De ekstra pengene har gitt dem mulighet til å reise på flere besøkt til barna i USA.

– Nå har vi hatt lånet i to år, og det fungerer veldig bra for oss, sier Kjell Skaar.

Leiligheten de kjøpte for 3,6 millioner kroner i 2012, ble taksert til fem millioner kroner da de tok opp seniorlånet i 2013 .

Les hele avisen her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Privat Økonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer