62 prosent av norske arbeidstakere sparer ikke til pensjon. Samtidig ligger forventningene til hvor mye vi kommer til å få utbetalt godt over det som er realiteten.

Det kommer frem i en fersk undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for Nordea. Bankens forbrukerøkonom Christine Warloe gremmes.

Warloe er overbevist om at den siste tids pensjonsdebatt har ført til økende bevissthet blant det norske folk. Nå erkjenner hun at handling fremdeles gjenstår. Budskapet er klinkende klart:

- Gjennom livet legger vi oss opp noen vaner. Kanskje er man blitt glad i å drikke dyr vin. Det å da skulle gå ned på standard fordi pensjonen ikke strekker til, kan være vondt. Amigo smaker ikke like godt hvis du har vendt deg til å drikke Amarone, sier forbrukerøkonomen.



Urealistiske forventinger
28 prosent av de som deltok i undersøkelsen svarer at de ikke har noen formening om hvor mye de kommer til å få utbetalt som pensjonist. Brorparten tror nivået vil ligge på mellom 60 og 69 prosent av den lønnen de har rett før de går av.

- Realiteten er at de fleste må være innstilt på en halvering av lønn, i hvertfall for de som ikke har jobbet i offentlig sektor og opptjent fulle rettigheter der, sier Warloe.

- 66 prosent er nivået på de som jobber i statlig sektor, men det er hvis de har full opptjening og går av ved fylte 67 år. De fleste ønsker å gå av når de er 64, tilføyer hun.

Warloe tror derfor mange går mot en real pensjonssmell.

- Dette handler ikke nødvendigvis om å ha råd til å leve et liv i sus og dus, men å bare kunne ha en grei og bekymringsfri hverdag, sier Warloe.

- En form for skremselspropaganda
Daglig leder Agnes Bergo i Pengedoktoren har i 25 år gitt nordmenn råd om privatøkonomi. Hun stiller ikke spørsmålstegn ved at mange har høyere forventninger til egen pensjon enn det som er reelt. Likevel vil hun ikke overdrive konsekvensen.

- Det er ikke alle som trenger mye penger for å ha høy livskvalitet, påpeker Agnes Bergo i Pengedoktoren.
- Det er ikke alle som trenger mye penger for å ha høy livskvalitet, påpeker Agnes Bergo i Pengedoktoren. (Foto: Kristine Nyborg)

- Banker og forsikringsselskaper sier veldig ofte at du trenger samme inntekt når du blir pensjonist som når du jobber. Dette begrunner de med at du skal reise og hjelpe barn og barnebarn. Det mener jeg er en form for skremselspropaganda, sier Bergo til DN.no.

- Det blir meningsløst å si at man må skaffe seg høy pensjon fordi man skal spare til barnebarna. Ærlig talt, hva er det for noe tull? En pensjon er i utgangspunktet ment til å være din mulighet til å livnære deg selv på, sier siviløkonomen.

I denne sammenheng er det hva du faktisk sitter igjen med til fri disposisjon som er avgjørende, understreker hun.

- Jeg pleier å si at dersom du har en pensjon etter skatt som er 25.000 kroner per måned, og er gjeldfri, har du en god økonomi, sier hun

Uenige om gjeld
Ifølge Nordeas undersøkelse sparer 16 prosent til pensjon ved å sette av faste beløp hver måned. 15 prosent anser nedbetaling av boliglånet som pensjonssp#229.

Bergo mener det viktigste du skal gjøre som yrkesaktiv, er å nedbetale gjelden. Bli ferdig med først som sist, råder hun.

Det er ikke forbrukerøkonom Warloe nødvendigvis enig i.

- Å bare nedbetale på boliglån er en litt farlig strategi. Du har lave boutgifter, men er ikke nødvendigvis så likvid. Som pensjonist kan det være veldig vanskelig å få lånt opp igjen dersom du skulle få behov for pengene, sier Warlo.

- Nedbetaling av bolig er et smart utgangspunkt. Samtidig vil jeg sterkt anbefale en langsiktig sp#229, sier hun.

Les mer om pensjon på DN.no:
<b>- Mange små beløp gir mer glede enn en større arv i en fjern fremtid</b>
<b>- Alle bør spare to årslønner til pensjon</b>
Prioriterte pensjonssp#229 for å sykle
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.