Administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening, VFF, har vært i arkivet og hentet en bunke papirer. Han legger dem på bordet foran seg og begynner å bla.
- Der er de, sier han og fisker frem to maskinskrevne A4-sider med overskriften: «Spareråd til stryk». Øverst i høyre hjørne er det påført med håndskrift: «Kronikk til Dagens Næringsliv».
Kronikken, eller leserbrevet om du vil, har ligget i arkivet siden han skrev det i oktober 2008.
Fanatisk
Det var en av de ukene like etter at børsene i verden hadde falt fullstendig i grus i kjølvannet av konkursen i Lehman Brothers. Oslo Børs hadde stupt 40-50 prosent fra toppen i mai samme år, og fallet så ut til å fortsette.
I kronikken ville Lasse Ruud likevel ta et oppgjør med børs- og spareeksperter som ba aksjefondsparere sitte rolig gjennom stormen, men samtidig «avvente å sette mer penger i aksjefond fordi usikkerheten i aksjemarkedene nå er så stor».
Ruud mente at det første rådet om å sitte rolig og ikke selge i panikk, var godt. Men at det andre rådet om å ikke kjøpe flere aksjefondandeler var dårlig og «til dels katastrofalt, fordi det svekker vår langsiktige avkastning på aksjesp#229».
Innlegget ble imidlertid aldri sendt til avisen.
- Selv om jeg mente alt jeg skrev den gangen, så tenkte jeg: Kommer jeg til å fremstå som fullstendig fanatisk? Vil folk bare si: Hvem er det for blære som ikke ser at murene raser rundt seg?
Svaret på spørsmålet ble ja, sannsynligvis. Men nå angrer han litt. Ikke minst med tanke på at de som trosset rådet om å avvente kjøp av nye andeler da det blåste som verst, har fått med seg en solid oppgang fra bunnen.
Det kan godt være aksjemarkedene skal videre ned på kort sikt. Jeg er ikke så opptatt av det. Lasse Ruud
Tror ikke på Undergangen
Men den siste tidens fornyede uro på børsene, gir Ruud en ny anledning til å komme med den samme formaningen:
- Jeg er ganske sikker på at det jeg skrev den gangen fungerer like greit i forbindelse med den korreksjonen vi har hatt nå, sier han til DN.no.
Ruud understreker at rådet om å beholde aksjeandelene man har og samtidig kjøpe enda mer i urolige tider, kun gjelder for den langsiktige sparer.
- Det er sikkert noen som mener at aksjemarkedene skal videre ned. Det kan godt være, men jeg er ikke så opptatt av det. Her snakker du om penger du ikke skal bruke til ferie i neste uke, men langsiktige sparepenger. Og da mener jeg horisont på fem, ti eller kanskje 20 år for den del, presiserer han.
- Men det er jo de som mener at hele systemet i aksjemarkedet er så råttent at selv ikke evighetens horisont er tilstrekkelig?
- Jeg tror ikke dette er vårt økonomiske systems undergang. Men for de som tror det, er det en logisk brist å sitte rolig gjennom stormen med det man har. Til slike pleier jeg å si: Da må du selge alle aksjer og heller storkjøpe hermetikk og få tak i settepoteter til hagen, sier Ruud.
Liten vits med solskinn-sp#229
Poenget til Ruud er at den som lar være å investere når det er ruskevær på børsen, og hiver seg på igjen når himmelen er skyfri igjen, ofte går glipp av aksjemarkedets ekstraavkastning.
- Du skal ikke gjøre store krumspring basert på psykologi og kortsiktige svingninger i markedet, før du får en veldig stor reduksjon i meravkastningen din over tid. Noen føler at de svingningene vi har hatt nå, på 10-15 prosent, er en sunami som skjer utrolig sjeldent. Men det er det ikke. Det vi ser nå er ganske hverdagslig og skjer gjerne et par ganger i året. Dersom du alltid lar være å kjøpe når det regner i aksjemarkedet, og bare kjøper når solen skinner, går du systematisk glipp av den ekstra avkastningen du bør få med deg gjennom aksjesp#229, sier Ruud.
Og da kan man like gjerne plassere pengene trygt i banken, mener han.
- Hvis man er langsiktig, og har mage for verdisvingninger, er aksjefond en av de få varene man skal kjøpe når de tar seg som dårligst ut.
Les også: Banken slår 15 år med aksjesp#229
- Noen vil si at det ikke er særlig overraskende når lederen av interesseorganisasjonen til de som selger aksjefond anbefaler kjøp av aksjefond uansett vær?
- Det er helt fair at noen stiller seg kritisk til våre interesser og motiver. Men man bør i alle fall spørre seg om resonnementet er riktig, om det holder vann, før man avviser det, mener Ruud.
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.