Det skapte debatt da det såkalte Kvinnepanelet gikk inn for at kvinner som har ansvaret for barn skal kunne kreve å få med seg deler av mannens pensjonspoeng i tilfelle skilsmisse.
Les saken: Vil frata menn pensjon ved skilsmisse
- Folk har ikke hørt om det
Mange nordmenn sitter imidlertid allerede i dag med rettigheter til såkalt etterlattepensjon fra en fraskilt ektefelle - ofte uten at de vet om det selv. Etterlattepensjon vil si deler av pensjonsytelsen som forsvinner når en person dør - og som kan overføres til vedkommendes nåværende eller tidligere ektefelle - eller begge på deling.
- Når jeg har snakket med folk om dette, er det ingen som har hørt om det en gang, sier forbrukerøkonom i DnB Nor, Sidsel Sodefjed Jørgensen til DN.no.
Og hun snakker av erf#229. Jørgensen var selv forsikringsrådgiver tidligere, og har informert mange klienter om at de har krav på pensjon de ikke ante om.
Og kanskje enda mer overraskede for mange: Man mister ikke retten til etterlattepensjon selv om den tidligere ektefellen gifter seg på ny. Da må den nye ektefellen finne seg i å dele etterlattepensjonen med den tidligere.
- Men det er jo ikke slik at den siste ektefellen ringer til deg og sier: "Hallo, nå er din eksmann død, jeg vil dele pensjonen med deg”. Loven slår fast at man selv må kreve etterlattepensjon fra en tidligere ektemann, forteller Jørgensen.
Les også om Eva som frykter at mannens eks-kone skal ta etterlattepensjonen:
- Jeg føler på meg at ekskona kommer med et krav hvis mannen min dør
Slik var snittøkonomien til denne gruppen i 2008:
Brutto inntekt: 376.300 kroner
Personinntekt lønn: 250.000 kroner
Tjenestepensjon: 59.300 kroner
Ytelser fra Folketrygden: 86.100 kroner
Skattepliktig nettoformue: 732.600 kroner
Utlignet skatt: 92.600 kroner
Slitasjeprinsippet
I de tilfellene der en avdød person har flere ekteskap bak seg, vil delingen av etterlattepensjonen fra tjenestepensjonen mellom tidligere ektefeller skje etter hvor mange år den enkelte har vært gift med avdøde.
- Det blir populært kalt slitasjeprinsippet. Det er et ganske morsomt og veldig betegnende uttrykk. Da skjønner alle hva det dreier seg om, sier Jørgensen.
(Se eksempel på effekt av slitasjeprinsippet i boksen under).
Hvem har krav på etterlattepensjon?
Her gjelder det å holde tungen rett i munnen - det er et virvar av begreper og regler som gjelder.
For det første er det viktig å skille mellom etterlattepensjon fra Folketrygden (kalt gjenlevendepensjon) og etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordninger, statlig eller privat (der det kan hete ektefellepensjon).
Kravene som stilles til søkeren er temmelig forskjellig, slik at en person som har krav på pensjon etter avdød ektefelle fra folketrygden ikke nødvendigvis har det fra tjenestepensjonen - og omvendt.
Det er også viktig å skille mellom den etterlattepensjonen man er berettiget til dersom man er gift med avdøde og hva man har krav på fra en man tidligere var gift med.
Tjenstepensjon:
I Statens pensjonskasse, som står for 40 prosent av utbetalingene av tjenestepensjoner i Norge, ble det i 2009 utbetalt 44.666 ektefellepensjoner (etterlattepensjoner) av de tilsammen 244.838 tjenestepensjonsmottakerne.
I gjennomsnitt utgjorde i 2009 etterlattepensjon/ektefellepensjonen 58.700 kroner etter samordning med folketrygden, der totalpensjonen (inkludert folketrygden) utgjorde 123.000 kroner årlig.
Dersom den man er gift med er medlem av tjenestepensjonsordning får man automatisk etterlattpensjon (men man må kanskje finne seg i å dele med en tidligere ektefelle). Unntak kan inntreffe dersom man har vært gift mindre enn ett år.
Er man den fraskilte etterlatte, er det spesielle regler. Fem kriterier må være oppfylt for at man skal kunne ha krav på etterlattepensjon fra en tidligere (nå fraskilt) ektefelles tjenestepensjon.
* Avdøde må ha vært medlem av tjenestepensjonsordningen før skilsmissen fra den som krever etterlattepensjon.
* Ekteskapet må ha vart i minst ti år
* Den som krever etterlattepensjon må ha vært minimum 45 år ved skilsmissen.
* Den fraskilte må ikke ha fraskrevet seg pensjonsretten ved skilsmissen
* Den fraskilte må ikke ha giftet seg på ny før den tidligere ektefellens død
(Kilde: Statens pensjonskasse).
Nye rutiner i Statens Pensjonskasse gjør at den som har krav på etterlattepensjon etter en tidligere ektefelle automatisk vil få melding om det - også dersom vedkommende ikke lenger var medlem av pensjonskassen eller mottok pensjon derfra på dødstidspunktet. Dette gjelder imidlertid ikke alle tjenestepensjonsordninger, så man gjør lurt i å følge med og kreve etterlattepensjon selv.
Les fra virkeligheten: - Føler på meg at hun kommer for å ta pensjonen
Pensjon fra Folketrygden:
Gjenlevendepensjon skal bidra til å sikre inntekt til livsopphold for gjenlevende ektefelle, registrert partner eller samboer etter dødsfall.
Du kan ha rett til gjenlevendepensjon hvis du enten:
* har vært gift eller registrert partner med avdøde i minst fem år (denne regelen tolkes helt bokstavelig - dør ektefellen din etter 4 år og 11 måneders ekteskap får du ingen gjenlevendepensjon).
* levde sammen med avdøde på dødsfalltidspunktet og har, har hatt eller venter barn med avdøde
* hadde omsorgen for avdødes barn på dødsfalltidspunktet
* tidligere har vært gift med den avdøde samboeren
I visse tilfeller kan det ytes gjenlevendepensjon dersom du var skilt fra avdøde:
Du kan ha et slikt krav dersom:
a) du ikke har giftet seg igjen,
b) den tidligere ektefellen døde innen fem år etter skilsmissen, og
c) ekteskapet varte minst 25 år, eller minst 15 år hvis dere hadde barn sammen.
(Kilde: Nav)
PS: Ytelser kan gis også selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen, dersom den skilte personen var helt eller delvis forsørget av bidrag. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på varigheten av ekteskapet og den skilte gjenlevende personens alder.
OBS: Man må aktivt søke om gjenlevendepensjon. NAV sender imidlertid ut informasjonsbrev dersom avdøde var gift når dødsfallet er registrert i Navs registre.
Her svarer Nav på noen av spørsmålene mange har: "Alt" du lurte på om gjenlevendepensjon
Les også: Eksen kan (allerede) ha krav på pensjonen din (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.