Regjeringen foreslår i budsjettet for 2011 nødvendige endringer i skattereglene for pensjonsinntekt for å tilpasse disse til pensjonsreformen som iverksettes fra 1. januar 2011.

- Hensikten er å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Jekket på grensene
Det omstridte pensjonistskattforslaget inneholdt blant annet en skatteskjerpelse for alle med årlig pensjonsutbetaling over 281 000 kroner. I statsbudsjettet som i dag ble lagt fram, er denne grensen flyttet til 318 000 kroner. De nye reglene for beskatning av pensjon blir dermed endret til det bedre for 46 000 pensjonister, i forhold til det opprinnelige høringsforslaget. Dermed kutter regjeringen den varslede pensjonsskatten med omlag én milliard kroner.

- Dette redder først og fremst en del statspensjonister, forteller Borge Rørvik, leder for Pensjonistforbundet.

Samlet gir regjeringen pensjonister med lave og midlere inntekter skattelette på 1,35 milliarder kroner når den tilpasser skattereglene til pensjonsreformen som trer i kraft ved årsskiftet.

Forslaget gir en lettelse i gjennomsnitt for AFP- og alderspensjonister med under 350 000 kroner i bruttoinntekt. Pensjonister med høyere inntekt, må betale mer skatt.

Skal lønne seg å jobbe
Et problem i dag er at pensjonister med så lav inntekt at de skattlegges etter skattebegrensningsregelen, får høy marginalskatt på arbeidsinntekt. Mange pensjonister som ønsker å øke arbeidsinnsatsen, må derfor betale relativt mye skatt på denne ekstrainntekten.

Pensjonister med lav og middels pensjon får redusert marginalskatten både på lave lønnsinntekter og på kapitalinntekter. Pensjonister med de minste pensjonene skal fortsatt ikke betale skatt av denne, melder regjeringen.

Dette er de nye reglene:

* Særfradraget for alder oppheves.

* Særfradraget for uførhet økes til 2 667 kroner per påbegynt måned.

* Trygdeavgiften for pensjonsinntekt økes til 4,7 prosent.

* Dagens skattebegrensningsregel videreføres for uførepensjonister og mottakere av visse behovsprøvde ytelser, slik som overgangsstønad, pensjon til etterlatte og pensjon til tidligere familiepleier. Men regelen endres slik at skattebegrensningen som hovedregel skal beregnes individuelt for hver ektefelle, ikke felles som i dag.

Til tross for regjeringens heving av den nedre grense for skattebeskjerpelser for pensjonister, er Borge Rørvik, leder for Pensjonistforbundet, ikke fornøyd med at trygdeavgiften for pensjonister økes til 4,7 prosent.

– Vi har forståelse for at alle må bidra, om vi skal få til den opprustningen vi ønsker oss innen eldreomsorgen. Det vi ikke har forståelse for er at det bare er pensjonistene som skal betale for dette. Når trygdeavgiften økes for pensjonister, burde den vært økt for flere grupper, sier Rørvik.

Hvem vil få økt skatt med de nye reglene?
Om lag 30 prosent av AFP- og alderspensjonistene får økt skatt med forslaget, ifølge regjeringen selv.

Gjennomsnittsinntekten for disse er om lag 404 000 kroner. Syv prosent av disse får en skatteskjerpelse på over 10 000 kroner.

Uførepensjonister med inntekt over om lag 300 000 kroner får en skatteskjerpelse.

Regjeringen mener likevel den nye pensjonistskatten er en fordel for mange:

- For de fleste gifte pensjonister vil forslaget til endringer i skattereglene være en fordel. Dette skyldes at både det nye skattefradraget for AFP- og alderspensjonister og skattebegrensning for uførepensjonister skal fastsettes individuelt. For en liten gruppe pensjonister vil dette likevel være en ulempe. Dette gjelder ektepar der den bare ene er pensjonist og den andre har liten eller ingen annen inntekt. For disse gruppene foreslår departementet enkelte overgangsregler som reduserer skatteskjerpelsen for eksisterende pensjonister i overgangsperiode, heter det.

Her kan du se mange eksempler på hvordan pensjonistskatten vil virke (ekstern lenke).

Les også: Bytt jobb når du er 37 år - få superpensjon

Storebrand varsler pensjonssmell
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.