Fredag starter årets lønnsoppgjør når NHO og verkstedbransjen setter seg ved forhandlingsbordet. Siden går det slag i slag til alle de 228 tariffavtalene i NHO-området er reforhandlet.
Men allerede nå heller Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kaldt vann i blodet på dem som venter seg mer penger i lommeboken. Det som kommer år får plass i portemonéens rom for vekslepenger.
- Ja, ja. Det blir bare småpenger i år, sier forhandlingsleder i NHO, Rolf Negård til DN.no.
Han understreker samtidig at små penger må sees i sammenheng med forventet lav prisvekst i år.
- Det skal altså veldig lite til for å opprettholde reallønnsveksten, sier han.
Maks 1,8 prosent
NHO ønsker ikke å gå ut med noe eksakt tall på hvor mye de mener det er rom for å gi i årets oppgjør. Men på et presseseminar om tariffoppgjøret i dag, la NHO frem bakgrunnstall for norsk og internasjonal økonomi som ikke akkurat gir næring til ville kjøpefestfantasier.
Det fokuseres særlig på behovet for å ikke svekke konkurranseevnen til norsk eksportindustri. NHO har i den anledning hengt seg opp i en prognose fra OECD: I våre konkurrentland er det ventet en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 1,8 prosent i privat sektor.
Det er ifølge NHO den absolutte smertegrensen for hva norske bedrifter og norsk økonomi kan tåle. Helst bør tillegget bli enda mindre enn dette, mener NHO:
- Ved tidligere lønnsoppgjør har våre medlemsbedrifter fokusert på å ikke svekke konkurransekraften og produktiviteten. Tilbakemeldingene nå er at denne gangen må konkurranseevnen og produktiviteten styrkes, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegård.
Du har allerede fått pengene
Og som om ikke 1,8 prosent årslønnsvekst høres stusselig nok ut: Det er ikke engang det samme som å plusse på 1,8 prosent på lønnen du har i dag. Det sørger fenomenet overheng for.
Overheng innebærer at i årets lønnoppgjør ligger det allerede en firedel av lønnsoppgjøret fra ifjor. Årsaken er at årslønnsvekst er lønnen for hele 2010 minus lønnen for hele 2009. Fordi lønnen stiger fra 1. april hvert år, regnes den høyere lønnen du har i årets tre første måneder sammenlignet med samme måneder i fjor som en del av årets lønnstillegg.
Effekten av overhenget fra fjorårets oppgjør er av NHO beregnet til rundt 1,25 prosent. Med andre ord: Et lønnstillegg på 0,55 prosent vil i så fall være nok til å komme på nivå med våre nabolands forventede lønnstillegg på 1,8 prosent.
Og det er maks av hva vi kan tillate oss, argumenterer forhandlingsdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Rolf Negård.
- Hvor lenge kan Norge leve med å ha 50 prosent høyere produksjonskostnader enn våre konkurrenter? I våre konkurrentland har de nå en annen type krise og annen kriseforståelse. Men på et tidspunkt vil disse forskjellene være utlignet igjen. Dersom vi gir høyere tillegg nå, får disse landene da et ytterligere komparativt fortrinn på oss i fremtiden, påpeker Negård.
- I år forhandler vi om arbeidsplasser
Han har full støtte fra administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri - som representerer 25 prosent av årsverkene organisert gjennom NHO-bedrifter.
- Jeg er helt enig. Norsk konkurransekraft har svekket seg systematisk de siste 10-15 årene. Vi har nå en veldig alvorlig situasjon med ordretørke, lav etterspørsel og kjøpers marked, sier han til DN.no.
Han mener årets oppgjør derfor må bli «usedvanlig moderat» - der det to-tallet i prosentmessig tillegg vil være det samme som en varslet katastrofe.
- Overhenget fra ifjor på 1,25 prosent bør være nok. I år forhandler vi ikke om lønn, men om arbeidsplasser, sier Lier-Hansen.
Han mener i likhet med resten av NHO at et helt marginalt lønnstillegg i år er noe alle i Norge bør ha interesse av i et litt lengre perspektiv.
- Oljen og gassen har gjort det enkelt for oss en stund. Men snart er den slutt, og da er det handel med utlandet som skal finansiere velferdsstaten.
Til alles beste
NHO mener det ikke bare er viktig å holde lønnen i konkurranseutsatt sektor nede, men i hele Norge, også i staten.
- Hva sier dere til de mange som ikke jobber i konkurranseutsatt sektor, og som kanskje ikke ser rimeligheten i at de skal få like dårlig eller dårligere lønnsutvikling som folk i land der krisen herjer?
- Det er feil hvis de tror dette ikke angår også dem. Svekket konkurranseevne i eksportindustrien vil til syvende og sist ramme alle, også de i offentlig sektor. Høye lønnstillegg her vil gjøre at vi har råd til færre sykepleiere, færre politifolk også videre. Dette handler om solidaritet med fremtidige generasjoner, sier Lier-Hansen.
At NHO advarer mot høye lønnstillegg rett før tariffoppgjøret er bare litt mindre forutsigbart enn at påskemorgen faller på en lørdag i år.
Nå gjenstår det riktignok noen runder rundt forhandlingsbordet - med fare for streiker. Men NHO bedyrer at de tror det skal være mulig å overtale arbeidstakerorganisasjonene til å godta så godt som null i lønnstillegg.
- Ja. Det er klart vi går for det laveste tillegget som er mulig å oppnå, sier spesialrådgiver Olav Magnussen i NHO.
Les også:
- Godtar ikke dårlig lønnsoppgjør
- 5 % lønnsøkning? Er dere frekke?
Er det greit med nær null i lønnstillegg for å styrke norsk konkurransekraft? Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.