Dagens store overraskelse er at regjeringen vil gjøre det lettere for folk som selger boligen sin med gevinst, å slippe skatteregning av store deler av gevinsten.
I statsbudsjettet står det at regjeringen vil at gevinst ved salg av egen bolig skal være skattefri.
- Det foreslås nye regler om botid i gevinstbeskatningen som tar hensyn til egen bruk av boligen i løpet av eiertiden (botidsmodellen). Hvis eieren for eksempel har bodd i boligen i syv av de siste ti årene, er 70 prosent av gevinsten skattefri, skriver regjeringen og legger til at eventuell eiertid over 20 år regnes ikke med.
Strammer inn for utleieboliger
Det ses bort fra kortere perioder hvor man ikke bor i boligen. Likevel vil endringen være en skatteskjerpelse for folk som kjøper boliger for å bruke dem til utleie.
- Hensikten med forslaget er å gjøre det vanskeligere å tilpasse seg slik at en unngår skatt på gevinst ved salg av utleieboliger. Eiere av utleieboliger kan i dag slippe gevinstskatt ved å bo i utleieboligen det siste året før salget. Forslaget sikrer fortsatt fritak for gevinstskatt på bolig som eier selv har bodd i hele sin eiertid.
I faktaarket finansdepartementet har fått utarbeidet i forbindelse med endring opplyses det at statens inntekter er ventet å øke med marginale fem millioner kroner i 2014 som følge av endringen. I 2015 mener departementet at endringen vil gi 45 millioner kroner i ekstra inntekter for staten.
Skjerper skattenivået for sekundærboliger og hytter
Regjeringen foreslår samtidig å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 prosent av anslått markedsverdi og å øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 prosent.
Sammen med nye regler om botid i gevinstbeskatningen vil dette redusere den skattemessige favoriseringen av investeringer i eiendommer utenom egen bolig framfor sp#229 i bedrift og bank. Dette vil dempe insentivene til å plassere penger i flere boliger for å spare skatt, skriver regjeringen i statsbudsjettet.
Øker bunnfradraget i formueskatten
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 2 millioner kroner.
Med forslaget anslås 14 prosent av skattyterne å betale formuesskatt i 2014. Det er en nedgang fra 33 prosent i 2005, står det videre.
Arveavgift
Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra 470.000 kroner til 1 million kroner. Av overskytende beløp skal det betales 10 prosent av arv og gaver til barn og foreldre og 15 prosent til andre. Rabatten for ikke-børsnoterte aksjer settes ned fra 40 til 30 prosent.
- Arveavgiften blir dermed enklere og mer målrettet, og antallet som betaler arveavgift, vil bli redusert med om lag 65 prosent, skriver regjeringen.
Øker innslagspunktet for toppskatten
Regjeringen øker innslagspunktet for toppskatten med beskjedne 3,5 prosent, tilsvarende den forventete lønnsveksten.
Den samme økningen får også personfradraget og den øvre grensen i minstefradraget.
Demper trykket
Skattesatsen for de med lavest inntekter blir også noe lavere ved at satsen for minstrefradraget økes til 42 prosent fra 40 prosent.
- Siden 2005 er satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økt fra 31 til 42 prosent. Grensen er økt fra 57.400 til 84.150 kroner. Totalt er det gitt en skattelette på om lag 2,8 milliarder kroner gjennom økt minstefradrag, skriver regjeringen om statsbudsjettet.
Endrer mobilskatten
Regjeringen mener det er blitt vanskelig å vurdere om arbeidsgiver betaler én eller flere elektroniske kommunikasjonstjenester, som mobiltelefon og bredbånd, for sine ansatte.
Derfor fornekler man systemet slik at alle som får slike tjenester dekket av arbeidsgiver får lagt til 4.400 kroner til inntekten i året. Samtid fjerner regjeringen fradraget arbeidstaker har kunne få for å betale deler av tjenestene selv. Samtidig gjerner regjeringen også det skattefrie bunnbeløpet på 1.000 kroner.
Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 850 kroner til 4 100 kroner.
Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.
For personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, innføres fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge.
Kapper tinglysingsgebyret
Regjeringen reduserer tinglysingsgebyrene slik at de reflektere kostnadene. Vanlig tinglysingsgebyr, som nå er 1 060 kroner, settes ned til 525 kroner fra 1. januar 2014.
- Det gir lettelser særlig for virksomheter og privatpersoner som tar opp lån med pant i fast eiendom. Enkelte andre tinglysingsgebyrer blir også satt ned, skriver regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett.
Øker fagforeningsfradraget
Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes til 4.100 kroner fra 3.850 kroner.
Les også:
Slik blir bilavgiftene
<b>Alt om statsbudsjettet</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.