Både politikere og friluftsfolk reagerer på at Nordkapp kommune og statseide Finnmarkseiendommen (Fefo) nylig forlenget de omstridte avtalene om billettavgift for Nordkapp-platået.

– Løyvet til å kreve inn avgift er gitt på feil grunnlag og er lovstridig, sier generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv, som nå har klaget på vedtaket til kommunen.

Daglig leder Lasse Heimdal i Norsk friluftsliv klager på Nordkapp kommunes avgjørelse om å la Rica Eiendom fortsett å kreve inn avgift for å besøke Nordkapp.
Daglig leder Lasse Heimdal i Norsk friluftsliv klager på Nordkapp kommunes avgjørelse om å la Rica Eiendom fortsett å kreve inn avgift for å besøke Nordkapp. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

Rica Eiendom har fått et år forlengelse av festeavtalen for Nordkapp-platået. Selskapet betalte i år 79.095 kroner til staten for leien av hele Nordkapp-platået, en av Norges mest besøkte turistattraksjoner med om lag 300.000 besøkende i året.

Festeavtalen gir Rica monopol på driften og bruken av Nordkapplatået. Selskapet leier ut bygningene og driften av platået til hotellkjeden Scandic.

– Dette er viktig å videreføre for Turist-Norge, sier administrerende direktør Gisle Evensen i Rica Eiendom.

Han lar samarbeidspartner Scandic svare på DNs spørsmål i saken.

– Dette er en tung politisk potet. Det er en omfattende og stor sak, der mange interesser står langt fra hverandre, sier Scandics assisterende sjef på Nordkapp, Hans Paul Hansen.

Kamp om turistpenger

Konflikten gjelder hvem som skal tjene penger på et av Norges mest besøkte turistmål. Kommunen har gitt Scandic et års forlenget løyve og monopol til å kreve inn avgift fra dem som besøker Nordkapp. Scandic krever inn mellom 175 og 250 kroner per person som besøker Europas nordligste klippe.

Med 250.000 solgte billetter gir det Scandic en inntekt over 50 millioner kroner i året. Samtidig betaler Rica i år 79.095 kroner i festeavgift til staten for leie av Nordkapp-platået. Heimdal mener avgiften er høyere enn det friluftsloven tillater, fordi selskapene ikke har dokumentert at avgiften går til å bevare naturområdet.

– De høye billettpengene hindrer bruk av allemannsretten og er en ulovlig bruk av avgiften. Vi frykter en smitteeffekt. Hvis Nordkapp kommune slipper unna med å gi løyve, kan det svekke friluftslivet nasjonalt, sier Heimdal i Norsk Friluftsliv.

Ordfører Kristina Hansen i Nordkapp kommune sier hun ikke er overrasket over Heimdals klage.

– Vi skal behandle klagen. Nordkapp-avgiften har vært praktisert lenge. Kommunen gir løyve, mens Scandic bestemmer prisnivået, sier Hansen.

Hemmelig fortjeneste

Løyvet for å kreve inn avgift ble overført til Scandic-kjeden for to år siden. Selskapet krever 170 kroner i løyveavgift for dem som vil parkere bilen og besøke platået, og 275 kroner for full pakke med besøk i Nordkapphallen og andre bygninger.

Scandic vil ikke svare på spørsmål om hvor mye penger selskapet henter inn på Nordkapp-avgiften, og heller ikke hvor mye penger Scandic betaler videre til Rica for leien av Nordkapphallen og platået.

– Dette er en privatrettslig avtale mellom to aktører, og vi ønsker ikke å gå ut med detaljene omkring denne avtalen, sier Scandic-topp Hansen.

– Det reelle antallet som betaler avgift er rundt 240.000 personer i året, og ikke alle betaler full pris. Du må også trekke fra moms. Beregningene i lokalavisen på 60 millioner i billettinntekter i året er ikke riktige, sier Hansen.

Han avviser at innkrevingen av avgiften er i strid med loven, og at både Sivilombudsmannens og andre myndigheters gjennomgåelse av avgiften viser at prisnivået ikke er for høyt.

– Det er ikke fremkommet noe fra noen parter som tilsier lovbrudd. Deler av Nordkapplatået er i dag regulert til et opparbeidet turistområde. Scandic bruker i dag betydelige midler på å opprettholde en helårig drift på Nordkapp som kommer hele reiselivet i Norge til gode, sier Hansen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Uroen i markedene preges av at flere frykter én ting neste år: Resesjon
– En ikke ubetydelig risiko, sier DNs Terje Erikstad, som her forklarer hva det betyr.
01:20
Publisert: