«Pihl-indeksen» faller videre.

Tidligere reklamemann Roger Pihl gransker reklamebrosjyrer som dyttes i våre postkasser. Funnet nå er at mengden av såkalt direktereklame krymper dramatisk.
Tidligere reklamemann Roger Pihl gransker reklamebrosjyrer som dyttes i våre postkasser. Funnet nå er at mengden av såkalt direktereklame krymper dramatisk. (Foto: Øyvind Elvsborg)
Gjennom ti år har oslomannen Roger Pihl arbeidet hardt med reklamen som mange misliker sterkt, utdelinger som kommer direkte i postkassen, såkalt direkte reklame. Pihl samler alt sammen i høye stabler, til nyttår er det tid for å telle, veie og analysere det hele sammen til det han betegner som «Pihl-indeksen», en uformell pekepinn på hvordan denne delen av reklamemarkedet utvikler seg.

– Vi kan jo kalle det kvasianalyse, men det kan være både informativt og morsomt likevel, sier Roger Pihl.

Dagspresse rammes

Med 30 år bak seg i reklamebransjen sitter han i dag i forlagsbransjen og er også forfatter. I løpet av tre år har direktereklamen i Pihls postkasse krympet med nær 17 prosent. Totalt ble 105 kilo reklamemateriell dyttet ned i postkassen på Teisen ifjor. I 2013 var tilsvarende tall 119 kilo mot nærmere 127 kilo i 2012.

Særlig dramatisk er fallet når det gjelder reklameaviser som kommer stukket inn i vanlige aviser. Roger Pihl plukket ut bare halvparten så mange trykksaker av denne typen i 2013 i forhold til i 2012. Ifjor er fallet 40 prosent. Dagspressens totale annonseinntekter er til overmål spådd til å ende med et fall på mellom ti og 15 prosent ifjor.

– Dermed rammer det jeg har sett i min postkasse avisene i særlig grad. Markedsandelen for innstikk faller i et totalmarked som også faller. Da går det rett på bunnlinjen deres, sier Roger Pihl.

Her er hva han fikk av reklame i 2009. Foto:
Her er hva han fikk av reklame i 2009. Foto: (Foto: Elin Høyland)
Han peker på at en avis som Aftenposten også har sluttet å stifte store annonsebilag sammen inne i avisen for på den måten å tvinge leserne til å lese stoffet.

– Store aviser driver jo kontinuerlig markedsanalyse. Jeg går ut fra at det er leserne som nå har fått gjennomslag for at dette er å ødelegge det redaksjonelle produktet, sier Roger Pihl.

Bygg, elektro og sport

Likevel er det fire bransjer der aktørene har trappet opp postkassereklamen. Det gjelder byggevare, der særlig Maxbo øker, elektro med Elkjøp og Lefdal og sport der et duopol, XXL og G-sport kjemper om hegemoni. Pihl mener dette er en indikasjon på at konkurransen i disse bransjene er hard. Han peker i tillegg på at noe tydeligvis er i ferd med å skje i den britiskeide elektrokjeden Dixons som eier både Elkjøp og Lefdal her i landet. Lefdal-varehusene sendte i 2007 ut 161 brosjyrer, ifjor kom bare 41. Elkjøp sto for 92 i 2007 mot hele 178 ifjor.

– Dixons pusher helt klart Elkjøp i Norge nå på bekostning av Lefdal, sier Roger Pihl.

– Et annet pussig forhold er byggevarehuset Bauhaus. De var en av de store postkasseaktørene i sin bransje gjennom flere år. I år er de helt borte. Også hagesenterkjeder som Plantasjen og Mester Grønn glimrer i år med sitt fravær, påpeker Pihl.

Han tenker tilbake på en situasjon fra 2007.

– Da reagerte jeg på at eiendomsmeglerselskapet Notar plutselig var borte i mine bunker. Den gangen lurte jeg på om det kom av at de kanskje kunne være i økonomiske vanskeligheter. Året etter var Notar konkurs, sier Roger Pihl.

Flere rentekutt i sikte  

- Utbrente små voksne  

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.