De har toppkarakterer og er populære – både i vennegjengen, på idrettsbanen og blant lærere. Så én dag, sier det stopp.
– Når du er 15 år og må sette av tid med venner i kalenderen, har det gått for langt, sier lege Tobias Skylstad Kvernebo ved Volvat Medisinske Senter.
Utbrente trofébarn
Han kaller dem «utbrente små voksne» og har de siste årene sett pasientgruppen vokse. I ni år har Kvernebo jobbet som lege, de siste årene mot autorisasjonen i idrettsmedisin. I 2014 opplevde han en kraftig økning av barn og unge i aldersgruppen 12 til 20 år med tilsynelatende uforklarlige muskel- og skjelettplager.
Nå ønsker Kvernebo mer oppmerksomhet rettet mot det han hevder kan være roten til problemet: eksternt press. Det kan nesten virke som om det er blitt status å ha barn som har mye å gjøre, hevder legen.
– Man kan få helt bakoversveis noen ganger, sier han om møtet med foreldrene.
Depressive symptomer
I Norge har økende individualisering og sterkere press om å lykkes på skolen i flere år har vært en bekymring, skriver Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) i rapporten Ungdata. Over ti prosent på ungdomstrinnet opplever at alt er et slit, viser undersøkelsen fra 2013. Andelen jenter med depressive symptomer har økt over de siste fire årene.
– Ungdom bruker mer tid på lekser enn tidligere. Samtidig har presset om å vise seg frem på sosiale medier økt. For noen kan hverdagen bli så stressende at det går utover helsen, sier forskningsleder Anders Bakken.
Foreldre med ambisjoner
Hos lege Kvernebo ringer alarmklokkene når pasienten fremstår som veldig «pasifisert» med tanke på egen situasjon. Drevet av andres engasjement og ambisjoner, men med liten kontakt med seg selv og egne ønsker. Ikke sjeldent opplever han foreldre som svarer på vegne av barna, selv der pasienten nærmer seg 20 år.
– Først når de er ute av rommet, kommer gjerne hele bildet frem.
De tristeste tilfellene er ifølge legen der avstanden mellom mor og fars ambisjoner og barnas evnenivå og motivasjon er veldig stor.
– Sykdom og smerter kan da bevisst eller ubevisst bli en slags vei ut, hevder Kvernebo.
Unges psykiske helse
Barn og unge lever i dag under et ekstremt stort press, understreker Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø.
– Presset kommer fra minst tre kanter: Foreldre, venner og andre arenaer som skole og idrettslag, sier han.
Han mener foreldre bør unngå å pushe utover det som regnes som normal oppmuntring.
– Veldig mange kan få psykiske helseplager. Det gir seg oftest utslag i at de blir deprimerte og gir helt opp. Fordi det aldri blir bra nok uansett, sier han.
– Ungdommene er ikke nødvendigvis direkte syke i klassisk forstand, sier Kvernebo og viser til et sykdomsbilde som ofte er sammensatt.
I tillegg til fysiske smerter, ser han mye konsentrasjons- og søvnproblemer. Infeksjoner som ikke går over er heller ikke uvanlig.
Foreldre ønsker raske svar
Til Volvat kommer foreldre med ønske om raske og konkrete svar.
– Da blir det utfordrende å i det hele tatt komme inn på om noe av årsaken ligger i det psykososiale, sier han og legger til:
– Samtidig er det minst like viktig at man undersøker grundig, så de ikke avfeies med at det bare sitter i hodet.
Legen er ikke i tvil om at det er snakk om velmenende foreldre.
– Problemet er at egne ønsker og behov fort kan bli dekket over av mange lag med andres ambisjoner. Til slutt sier mange det rett ut: De vet egentlig ikke hvor motivert de er for det de driver med lenger. Det er trist og kan bli et stort problem, også senere i livet. Nedstemthet, langvarige diffuse muskel- og skjelettplager eller utmattelse kan bli konsekvensene, sier han.
Les også: - Skal ha tre barn, løpe maraton, være fotballtrener og få den mest spennende jobben
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.