Hadde det vært Italias egen sak ville resten av Europa trukket på skuldrene. Når italienerne går til stemmeurnene på søndag og mandag, har de blant annet valget mellom klovnen Beppe Grillo, mangemilliardæren Silvio Berlusconi, høyrepopulistene i partiet Lega Nord, samt et assortert utvalg småpartier på ytre venstre fløy.

Berlusconi har lovet å sende velgerne hver sin sjekk, hvis han vinner valget: De skal få igjen penger de har betalt i ekstra skatt det siste året, kontant eller rett på konto. Komikeren og anti-politikeren Grillo vil melde Italia ut av EU og halvere antall offentlige ansatte. Lega Nord vil først og fremst ha større selvstyre for Nord-Italia. Venstrepartiene mener løsningen er å skatte de rike hardere, reversere reformer og sende regningen til Tyskland.

Hvis italienere tror at Silvio Berlusconi eller noen andre i dette selskapet kan stake ut veien fremover for et land som ikke har vist økonomisk vekst siden årtusenskiftet, så ville mange ønsket at det var deres egen sak. Et folk kan vanskelig beskyttes mot sin egen dumhet. Men Europa holder pusten. Italienernes valg kan få krisen i eurosonen til å flamme opp på ny, akutt og kanskje dødelig. Italia har den tredje største økonomien i eurosonen. Ryker landet ut av valutasamarbeidet kan det trekke andre middelhavsland med i raset og gjøre slutt på eurosamarbeidet slik vi kjenner det. Et nytt skille kan gro opp i Europa, omtrentlig langs Alpene.

På viktige områder står det bedre til med Italia enn kriselandene Spania, Hellas og Portugal. Italienske banker har klart seg noenlunde bra gjennom de siste årenes krise. Statsgjelden er lavere enn i andre kriseland.

Problemene virker heller ikke uløselige. Ifølge Det internasjonale pengefondet IMF vil fornuftige reformer få økonomien til å vokse med mellom ti og 20 prosent i løpet av en tiårsperiode.

Italias problemer virker ikke uløselige. Ifølge IMF vil fornuftige reformer få økonomien til å vokse med mellom ti og 20 prosent i løpet av en tiårsperiode

Men skiftende regjeringer har ikke klart å gjøre noe med landets grunnleggende problemer: Et forvokst og lite effektivt offentlig byråkrati, korrupsjon, et dysfunksjonelt juridisk system og et overregulert arbeidsmarked, som skiller mellom privilegerte innsidere og de på utsiden – som regel ungdom, kvinner og innvandrere.

Mario Monti, økonomiprofessoren som har styrt en teknokratregjering siden november 2011, har fått til noe, men han ga opp etter et drøyt år og skrev ut nyvalg. Nå stiller Monti som leder i en sentrumskoalisjon, men ifølge de siste meningsmålingene samler han bare 14–15 prosents oppslutning – omtrent det samme som komikeren Grillo. Berlusconi, som lenge var totalt avskrevet, har i de siste offentliggjorte meningsmålingene halvert venstresidens ledelse til fem-seks prosent.

EU har vært her før. Da Hellas valgte i juni ifjor, lå venstrepartiet Syriza i posisjon til å bli største parti og rive i stykker innstramningspakkene forskrevet av IMF og EU. Markedene spådde dommedag, og pustet lettet ut da Syriza ble slått med knapp margin – på målstreken.

Det kan skje igjen. Utfallet som mest vil ødelegge Italias omdømme, at Berlusconi og hans høyrekoalisjon vinner valgene til begge kamre i nasjonalforsamlingen og at han dermed blir statsminister for fjerde gang, holdes som lite sannsynlig. Pier Luigi Bersani, lederen for sentrum-venstre-koalisjonen, har en rimelig sjanse til å dra seieren i land.

Ifølge markedsanalytikerne er det verste av de sannsynlige scenariene en sterk splittelse blant partiene og en svak regjering, som ikke klarer å samle seg om noen enhetlig reformpolitikk. Italia kan gå inn i en periode med ustabilitet, som vil lede frem til enda et valg. Det beste, heller ikke urealistisk, er at Bersani vinner, men trenger støtte fra Montis blokk, og den utgående statsministeren får en sentral rolle i den nye regjeringen.

Italia – og Europa – lever farlig.

Les også: Politisk stjernesmell i Italia
Europas neste katastrofe (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.