Kredittveksten i norske husholdninger bekymrer norske myndigheter.
Derfor arbeides det nå med konkrete tiltak som kan sende boliglånsrentene opp, selv om Norges Bank ikke hever renten.
Les også: Slik skal de presse opp boliglånsrenten
Det mange imidlertid nå mener skurrer, er at samtidig som at myndighetene har pålagt bankene å slutte med å fullfinansiere boliglån, strømmer kundene til statlige Husbanken.
- På den ene siden strammer regjeringen inn på hvem som kan få boliglån, samtidig som at de pøser inn penger i Startlån, sier finansanalytiker Christopher Rødsten i Fondsfinans til DN.no.
Gjennom ordningen med startlån, som administreres av kommunene, er det mulig å få lån til bolig uten krav til oppspart egenkapital. Det fører til ytterligere press på boligprisene:
- Å bli tildelt et startlån er jo som å bli tildelt et vinnerlodd, sier Rødsten.
Les Rødstens kronikk i Dagens Næringsliv i dag: Rødgrønn boligboble
Manipulerer boligprisen
Ved å ta stikkprøver på Finn.no har Rødsten har kommet frem til at omtrent hver tiende bolig under 3,5 millioner kroner som kjøpes i Oslo er finansiert av startlån.
- Det betyr jo i prinsipp at i ti prosent av tilfellene har man "manipulert" med prisen, og det sier seg selv at det får enorme konsekvenser. Startlånene driver alle prisene opp. Mye. Det bli et slags pyramidespill der denne subsidiedrevne prisøkningen på små boliger forplanter seg oppover priskjeden; Prisen på din ett-roms øker slik at du kan kjøpe deg en to-roms, og den som selger deg sin toroms kan kjøpe seg en tre-roms, eventuelt en dyrere to-roms osv , sier han.
Han fremhever i tillegg at antall bostøttemottagere har økt kraftig etter Stortingets regelendringer for noen år siden. Staten og kommunen brukte nær én milliard kroner i bostøtte i Oslo i 2011, og enda mer ifjor. Taperne er dem som akkurat ikke er kvalifisert til hverken bostøtte eller startlån.
- At skattebetalerne skal subsidiere huskjøp det dyreste boligmarkedet i den vestlige verden, er uakseptabelt og bidrar til enda høyere boligpriser og gjeldsbyrde for alle.
- Ganske spesielt
Det han mener burde være svært bekymringsverdig, er at de som innvilger lånene har lite erf#229.
- Når bankene har så gode systemer og så god historikk på å vurdere hvem som skal få lån, så er det rart at man i Husbankens tilfelle lar kommunale byråkrater uten den nødvendige erf#229en ta den avgjørelsen. Det er ganske spesielt, sier Rødsten.
- Kompetente, erfarne bankansatte med relevant utdanning og særdeles god track record får begrenset muligheter til å utvise skjønn. Samtidig får uerfarne, kommunalt ansatte byråkrater med begrenset erf#229 og ingen systemer fullt ut mulighet til å utvise skjønn – det kan ikke redegjøres for noen retningslinjer annet enn skjønn, legger han til.
Han tror at et av problemene er at politikerne blander årsak og virkning:
- Det er antagelig ikke slik at folk klarer seg bra fordi de eier egen bolig, men at de eier egen bolig fordi de klarer seg bra, sier han.
Kommunikasjonsrådgiver Anette Hansen i Husbanken kjenner seg ikke igjen i Rødstens kritikk:
- Vi har beregnet mislihold og tap på startlån. At det ikke er mye tap på startlån skulle bare mangle i dette boligmarkedet, men mislighold på startlån er bare på 0,6 prosent. Det viser at kommunenes lånesaksvurdering er solid. De plikter å holde seg til de regler og retningslinjer som gjelder når man lånesaksbehandler. Det er hverken amatører eller en tilfeldig saksbehandler som håndterer dette, sier hun til DN.no.
Les også:
Dette er sentralbanksjefen mest redd for
De euforiske rentedagene er talte (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.