– De urimelig høye kravene ville gjøre det dyrt og vanskelig for mindre aktører å delta i konkurransen om å drive togtrafikken. Konkurransen kan bli mindre, sier direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.
Når det offentlige legger ut et samferdselsprosjekt eller drift av jernbanestrekninger på anbud, er det vanlig å kreve en økonomisk garanti. Dette er for å sikre seg mot at man gir oppdraget til en entreprenør eller drifter som senere havner i økonomiske problemer.
Det italienske selskapet Condotte, som har fått en milliardkontrakt på bygging av Follobanen mellom Oslo og Ski, fikk nylig konkursbeskyttelse.
Medlemsbedrifter i NHO Transport mener imidlertid at kravene Jernbanedirektoratet stiller, er for strenge.
Stordrange sier staten bruker «både belte og doble bukseseler» for å sikre seg selv, og at kravene til økonomiske garantier fra tilbyderne har ligget langt over praksis i andre land.
Den omvendte konkurransen
Til nå har staten overført rundt to milliarder kroner i året til NSB for å opprettholde det togtilbudet myndighetene krever.
Regjeringen har lenge arbeidet med konkurranseutsettelse av jernbanestrekninger. Målet er å få mer ut av pengene. Grovt sett dreier det seg om en slags «omvendt» konkurranse: Hvem skal ha minst fra statskassen for å kjøre en strekning med en gitt kvalitet på tilbudet.
Pris skal telle 40 prosent, mens ulike kvalitetselementer teller 60 prosent i konkurransen.
– Togoperatøren skal beholde billettinntektene som incitament til å skaffe flere passasjerer, sier Dagfinn Berge, direktør for persontrafikk i Jernbanedirektoratet.
Først ute er konkurranse om å drive togtrafikken Oslo – Kristiansand – Stavanger med sidegrener i inntil ti år. Rundt ti selskaper er prekvalifisert. Frist til å levere anbud er 1. mars Kontraktstildeling er planlagt kommende sommer og trafikkoppstart ved eventuell ny driver i juni 2019.
Flere hundre millioner
I anbudsinnbydelsen krevde Jernbanedirektoratet at interesserte selskaper stiller 300 millioner kroner i såkalt påkravsgaranti fra en finansinstitusjon, med ytterligere 450 millioner i garanti fra morselskap.
– Vi må ha dekning for å opprettholde togtilbudet, og kjøpe midlertidige løsninger dersom anbudsvinneren skulle feile. Dette kan bli dyrt og må kanskje pågå et par år, sier Berge i Jernbanedirektoratet om garantikravet.
NHO Transport mener garantikravet ligger langt over den faktiske risiko som skal dekkes. NHO-foreningen peker på at Bane Nor uansett skal stå med ansvar for skinner og signaler. Togmateriell skal leies inn fra statlige Norske Tog og billettsystem likeens fra offentlige Entur.
– Derfor er kravet til kapital til dekning for høyt. Garantiene koster, mindre aktører kan altså hindres fra å delta i konkurransen. Dessuten blir alle anbud dyrere, siden alle må regne inn kostnadene ved garantier i sine tilbud. Det er til ugunst for skattebetalerne, sier Stordrange i NHO Transport.
Skremt?
NHO har nå fått delvis medhold i sin garantiklage. I et brev denne uken skriver Jernbanedirektoratet at deres beregninger av kostnadene forbundet med disse garantiene «er relativt små sett opp mot de samlede kostnadene for oppdragsgiver i kontraktperioden»
Likevel setter Jernbanedirektoratet ned kravet til sikkerhetsstillelse med 33 prosent til 200 millioner i påkravsgaranti og 300 millioner kroner i morselskapsgaranti «etter en samlet vurdering».
– Det er en betydelig forbedring, men fortsatt for høyt, sier NHOs Stordrange.
Italienske Condotte, som vant en tremilliarders kontrakt på bygging av en del av Follobanen, har altså store likviditetsproblemer og er under konkursbeskyttelse. Ifølge bygg.no er arbeidet i denne kontrakten nå stoppet så godt som helt opp.
Spørsmålet om store problemer med andre anbud i jernbanesektoren har skremt Jernbanedirektoratet til høye krav om sikkerhetsstillelse, avvises av direktør Dagfinn Berge:
– Det er sikkerheten for driften som er avgjørende, sier han.(Vilkår)
