- Kontantstrømmen har økt med... jøss, altså, det er...

Sigbjørn Johnsen tar en pause. Myser over brillekanten og ser nesten litt ettertenksomt på arket foran seg.

- Det er store tall, konstaterer han.

Det er nesten som om han først nå tar inn over seg hvor mye penger det virkelig er snakk om.

Arket han holder i hånden viser en oversikt over hvordan det faktisk har gått med statens inntekter og utgifter i 2011. Fasiten viser at han kan sette av 115 milliarder kroner ekstra til oljefondet i år; altså 115 milliarder kroner mer enn han så for seg da han la frem statsbudsjettet for 2011 for litt over ett år siden.

I tiden vi lever i er det er få andre finansministre i verden forunt i det hele tatt snakke om et overskudd. Og at overskuddet attpåtil vokser.

Går bedre enn ventet
Grunnen er at han har brukt færre oljemilliarder enn planlagt. Skatteinntektene fra norske bedrifter har rett og slett vært betydelig høyere enn forventet. Dessuten har oljeinntektene fra Nordsjøen blitt høyere enn Johnsen la til grunn i budsjettet.

De 115 milliardene får Johnsen til å tenke på Ulf Sand, arbeiderpartipolitikeren som var finansminister i Norge ved inngangen til 1980-tallet.

- Der har vi Ulf, ja, sier Johnsen mens han snur seg og peker på veggen bak seg. Den er tettpakket med bilder av tidligere finansministre.

- Han la frem statsbudsjett for 1982, som var på hundre milliarder.

Tretti år senere har staten altså ekstrainntekter som er større enn hele statsbudsjettets utgiftsside den gangen. Inkludert de 115 ekstramilliardene blir overskuddet på årets statsbudsjett på 372,5 milliarder kroner.

- Jeg la frem mitt første hele statsbudsjett i 1992. Det var på 350 milliarder kroner, sier Johnsen.

Under handlingsregelen
Selv om tallene kanskje ikke tåler en direkte sammenligning, minner de oss om den enorme rikdommen oljeinntektene fra Nordsjøen har ført med seg de siste 15 årene. Sigbjørn Johnsen gjorde det første innskuddet i det som senere ble til oljefondet i mai 1996. Det var på 1,98 milliarder kroner. Eller mer nøyaktig, 1.981.128.502 kroner. Og 16 øre.

Siden har det blitt 3.270 milliarder til.

- Sagt med glimt i øyet, så er den største forskjellen fra da jeg sluttet i 1996 og frem til nå 3.000 milliarder kroner, sier finansministeren.

Da han gjorde comeback i regjeringen høsten 2009 var målet å redusere oljepengebruken slik at den kom under handlingsregelens fireprosentbane innen utgangen av denne stortingsperioden.

Målet er allerede nådd – to år før planen.

I år skulle nemlig Johnsen egentlig bruke 4,2 prosent av saldoen på oljefondet ved inngangen til året. Nå viser regnskapet at han bare har brukt 3,2 prosent.

Reserver i bakhånd
Det gir finansministeren et større handlingsrom når vi går inn i et år som ser ut til å bli ekstra vanskelig for verdensøkonomien.

- Ved inngangen til 2012 har vi skaffet oss betydelig økte reserver og i en vanskelig situasjon kan det komme godt med, sier Johnsen.

- Vi skal passe på at det er orden på det som vi har herredømme over. Vi kan ikke verge oss mot det som kommer inn over oss fra de utenlandske markedene. Men vi kan forberede oss på det som kommer. Og da er det vi har gjort i 2011 bra.

Han legger ikke skjul på at veksten i norsk økonomi kan komme til å bli svakere enn han så for seg da han la frem neste års statsbudsjett i oktober. Men hvor mye svakere vil han ikke ut med før budsjettet revideres til våren.

Sammen med Finanstilsynet og Norges Bank lover finansministeren å hjelpe til dersom norsk økonomi trenger det.

- Jeg tror at den viktigste oppgaven min blir å følge godt med: ha høy beredskap, være klar til å handle dersom situasjonen skulle kreve det. Og det er vi, forsikrer han.

Kan ikke bare leve av renten
Men selv om oljemilliardene kanskje kan hjelpe oss gjennom vanskelige tider, minner Johnsen om at oljeinntektene ikke er noen sovepute.

- Vi som er politikere, og andre, må hele tiden fremheve at det er vårt felles arbeid som er grunnlaget for både velstanden og velferden vi har. Det har ikke kommet av seg selv. Hvis vi bare skulle ligge på sofaen og leve av renten så går det en stund, men så stopper det opp. Vi må ikke glemme at pensjonsfondet slik det er i dag er litt over ett brutto nasjonalprodukt.

- Men er det en fare for at nordmenn har utviklet en avhengighetskultur som kan gi oss problemer om bare kort tid?

- Dette gamle ordet - gjør din plikt og krev din rett - det er ganske godt sagt. Det viktigste argumentet for at vi skal klare det er at en ser at vi har store naturressurser, men det er denne planmessige koblingen, den store tegningen mellom arbeidskraft og naturressurser som har gjort at vi er der vi er.

Investerer i fremtidens arbeidskraft
- Men bruker vi for mye av oljepengene på løpende utgifter og for lite på ting som kan skape vekstevne over tid?

- Jeg mener at den viktigste investeringen ethvert samfunn gjør er i den nåværende og fremtidige arbeidskraften. Ta eksempelet Europa, der ungdomsledigheten i snitt er 22 prosent. Over tid er det en enorm uthuling, ikke bare av fellesressursene, men man tar også fra folk den viktigste ressursen, muligheten til å få utdannelse og arbeid. Jeg mener den viktigste investeringen vi har gjort og gjør i Norge er å passe på at vi har lav ledighet og høy yrkesdeltagelse. Slik sett er investeringer i barnehager enormt viktig, sier Johnsen.

- Og hvis vi gjennom dette styrker felleskapsfølelsen, så er det en enormt god investering i fremtiden. Og så skal vi bygge veier, jernbaner og sykehus og alt det andre. Og det vi ofte glemmer i debatten er at innfasingen av oljeinntekter er en planmessig innfasing av å bruke mer penger, år etter år.

Vis alle stillinger

- Det er fint at det er diskusjon om det, men jeg tror ikke det er mulig å lage et skarpt skille mellom harde pakker og myke pakker.

Tanken som teller
Og når vi først snakker om pakker: Johnsen vil ikke utelukke at det kanskje var noen som fikk en ekstra pakke fra finansministeren i år, selv om det ikke nødvendigvis var LO-leder Roar Flåthens oppfordring om å kjøpe en ekstra julepresang som fikk han til å gjøre det.

- Det kan godt hende at jeg kjøper en ekstra julegave til noen som fortjener det. Men det er ikke prisen som avgjør det, men tanken bak, sier Johnsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.